Pasientskadeerstatning på grunn av feildiagnostisering

Kontaktet sykehuset flere ganger

Kvinnen tok kontakt med sykehuset flere ganger i løpet av de nærmeste dagene etter at hun ble skrevet ut. Hun hadde smerter og følte at gipsen var for stram. Hun ønsket å komme inn til sykehuset for en kontroll tidligere enn det som var avtalt. Når hun snakket med sykehuset om dette ville de ikke la henne komme til kontroll før den avtalte datoen. Kvinnen dro derfor til fastlegen 6. januar som vurderte at avtalt kontroll 11. januar var for lenge til. Han henviste henne derfor til sykehuset, hvor hun fikk komme dagen etter.

Hadde mye smerter i håndledd og fingre

I tillegg til den ekstra kontrollen 7. januar kom også kvinnen inn til den planlagte kontrollen 11. januar. Både fastlegen og sykehuset skriver i journalen at kvinnen var plaget av sterke smerter i håndledd og fingre. I kontrollen 11. januar påpekes det at kvinnen har nedsatt sensibilitet i fingrene. Som tiltak vurderes det at man vil følge henne tett og at hun skal tilbake til kontroll etter 2 uker. Hun henvises også til fysioterapi.

Smertene forsvant ikke

Smertene i håndledd og fingre forsvant ikke. Det gjorde heller ikke den nedsatte sensibiliteten i fingrene. Kvinnen var derfor til flere kontroller i løpet av de neste ukene. Det fremkommer i journalen hennes at legene ved flere anledninger hadde vurdert karpaltunnelsyndrom (CTS). Det var imidlertid først 31. mai diagnosen ble fastsatt. Hun ble derfor satt opp operasjon 9. juni, uten at dette endret kvinnens tilstand.

Søkte om erstatning fra pasientskadenemnda

Kvinnen mente at hun ikke hadde mottatt forsvarlig helsehjelp fra sykehuset. Hun anførte at de burde diagnostisert henne med karpaltunnelsyndrom på et tidligere tidspunkt. Hadde det blitt oppdaget før, kunne operasjonen blitt gjennomført tidligere og sjansen for at kvinnen hadde blitt helt frisk hadde vært betydelig bedre.

Hva skal til for å få pasientskadeerstatning?

Erstatning for pasientskade reguleres av pasientskadeloven § 2. Etter denne paragrafens første ledd bokstav a har pasienten krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp. Dette gjelder selv om ingen kan lastes. Ifølge forarbeidene og rettspraksis skal det mindre til for å få erstatning etter pasientskade enn etter vanlig uaktsomhetsansvar. Det skal likevel bare ytes erstatning hvis pasienten har blitt utsatt for helsehjelp som ikke er tilfredsstillende i henhold til det som er vanlig god praksis for helsehjelp.

Pasientskadenemnda mente hun ikke hadde krav på erstatning

Pasientskadenemnda vurderte saken, men konkluderte med at:

Nemnda har kommet til at diagnostisering og oppfølgning ved Bodø sykehus var i samsvar med god medisinsk praksis.

De avslo derfor kvinnens søknad om pasientskadeerstatning. Kvinnen var ikke enig og brakte saken inn for tingretten. Heller ikke tingretten fant at hun hadde blitt utsatt for svikt i helsehjelpen. Hun tapte derfor saken der.

Tok saken inn for lagmannsretten

Kvinnen ga seg imidlertid ikke. Hun tok derfor saken videre til lagmannsretten for å få en overprøving av tingrettens dom. Spørsmålet for lagmannsretten var om helsepersonellet burde diagnostisert kvinnen med karpaltunnelsyndrom på et tidligere tidspunkt.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Lagmannsretten viste til Legehåndboka.no og Helsenorge.no og beskrev karpaltunnelsyndrom slik:

Karpaltunnelsyndrom kjennetegnes ved smerter, prikking, nummenhetsfølelse – særlig i langfinger og pekefinger. Man har med andre ord et følelsetap på fingertuppene og det kan være problemer med f.eks. å holde eller gripe små gjenstander. Selve håndgrepet kan også være svakt. Det kan f.eks. være vanskelig å vri lokket av et glass.

Uenighet blant de sakkyndige

Det var flere sakkyndige som hadde vurdert saken, og kommet til noe ulik konklusjon med hensyn til hva som var den mest sannsynlige diagnosen. Noen mente at karpaltunnelsyndrom var mest sannsynlig, mens andre mente at symptomene skyldtes komplekst regionalt smertesyndrom. Den rettsoppnevnte sakkyndige for lagmannsretten var imidlertid klar i sin tale og uttalte bl.a.

Det kan virke som de på sykehuset har fortapt seg i komplekst regionalt smertesyndrom; selv om det ikke på noe tidspunkt var klare tegn på dette; og selv om denne diagnosen etter Budapestkriteriene bare skal stilles når andre diagnoser kan utelukkes.

Og at legen

helt hadde «bommet» på diagnosen.

Kvinnen fikk erstatning

Lagmannsretten var enig med den rettsoppnevnte sakkyndiges vurdering i at funnene tydet på karpaltunnelsyndrom. De konkluderte derfor med følgende:

Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at det var svikt i den helsehjelpen som A fikk ved behandling av håndleddsbruddet.

Lagmannsretten mente videre at det var årsakssammenheng mellom svikten i helsehjelpen og kvinnens smerter fordi det hadde vært stor sannsynlighet for at smertene hadde blitt redusert eller forsvunnet helt hvis hun hadde fått operasjon på et tidligere tidspunkt. Etter dette fikk kvinnen pasientskadeerstatning fra staten.

Har du blitt utsatt for svikt ved helsehjelp?

Osloadvokatene har lang erfaring med pasientskadesaker. Vi kan reglene og hjelper deg med å søke om pasientskadeerstatning. Kontakt oss i dag hvis du trenger bistand!