Når er en sakkyndig inhabil?

---

I en sak om omsorgsovertakelse og samvær mellom barn og far, hadde tingretten oppnevnt en sakkyndig for å vurdere om det er til barnets beste å ha samvær med far. Det ble stilt spørsmål ved den sakkyndiges habilitet grunnet tidligere befatning med saken.

Den sakkyndige mente selv han var habil

Den sakkyndige som ble oppnevnt av tingretten tok på eget initiativ kontakt med retten fordi han hadde oppdaget at han tidligere hadde hatt befatning med saken. I en e-post til tingretten forklarte han om denne befatningen og vurderte selv til slutt at han ikke var inhabil til å være sakkyndig.

Hadde ikke tillit til den sakkyndiges habilitet

Retten sendte dette videre til partenes prosessfullmektiger for å undersøke om noen hadde innsigelser til den sakkyndiges habilitet. Motparten hadde ingen innsigelser, men far hadde ikke den nødvendige tillit til den sakkyndige. Fars prosessfullmektig, advokat Ørjan Onarheim hos Osloadvokatene, begjærte derfor habilitetsinnsigelser overfor den sakkyndige.

Den sakkyndige sa til far at han var inhabil

Samme dag som den sakkyndige opplyste til retten at han var habil, ringte han til far og ga beskjed om at han var inhabil til å være sakkyndig. Han opplyste at han tidligere hadde vært oppnevnt som fagkyndig meddommer i samme sakskompleks. I disse sakene var han erklært inhabil fordi han hadde formelle bånd til fars psykolog.

Hva skal til for at en sakkyndig er inhabil?

Etter tvisteloven § 25-3 tredje ledd vil det være samme habilitetsvurdering av en sakkyndig som med en dommer. Fra dette utgangspunktet gjelder ett viktig unntak. En sakkyndig kan bli oppnevnt som sakkyndig i en høyere instans selv om vedkommende har vært sakkyndig i en lavere instans. Med andre ord at det kan være samme sakkyndig for både tingretten og lagmannsretten.

Domstolloven § 106 regulerer når dommere er inhabile. Som nevnt vil de samme forholdene gjøre seg gjeldene for sakkyndige. Disse bestemmelsene går i første rekke ut på diverse familiære forhold mellom den sakkyndige og en av partene. Disse inhabilitetsbestemmelsene er absolutte. Det betyr at det ikke skal foretas en vurdering av om den sakkyndige likevel kan være habil hvis ett av disse vilkårene er oppfylt.

Særegne forhold som kan svekke tilliten til den sakkyndige?

Domstolloven § 108 oppstiller en mer skjønnsbasert inhabilitetsregel. Den lyder som følger:

Dommer^​ kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.

For å være inhabil etter denne bestemmelsen må det for det første være et særegent forhold. Videre må dette forholdet være egnet til å svekke tilliten til den sakkyndiges habilitet. Ved vurderingen av dette skal det særlig legges vekt på om en av partene har krevd at den sakkyndige er inhabil. Om en sakkyndig er inhabil etter denne bestemmelsen må vurderes konkret fra sak til sak.

Tingretten mente den sakkyndige ikke var inhabil

Tingretten vurderte om den sakkyndige var inhabil. Konklusjonen til tingretten ble at det ikke forelå slike særlige omstendigheter som medførte at han var inhabil. Advokat Onarheim anket denne kjennelsen til lagmannsretten.

Tingrettens kjennelse ble opphevet av lagmannsretten

Lagmannsretten mente at de forholdene som forelå i saken kunne være slike særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til den sakkyndige. Tingretten hadde ikke i tilstrekkelig grad vurdert innsigelsene fra advokat Onarheim. Dette kunne hatt betydning for avgjørelsen og dermed opphevet lagmannsretten tingrettens kjennelse.