Kvinnen ble ansett som ansatt gjennom en agentavtale

Kvinnen ble ansatt som agent i selskapet gjennom det partene kalte en «formidlingsavtale». Avtalen ble inngått mellom selskapet og kvinnens enkeltmannsforetak.  Kvinnen skulle arbeide på provisjon, men med garantilønn de første månedene.

Etter seks måneder i stilling ble samarbeidet avsluttet. Kvinnen mente hun var rettstridig oppsagt fra stillingen og krevde erstatning og oppreisning.

Selskapet på sin side mente at kvinnen ikke var ansatt og at det derfor ikke var et arbeidsforhold å bli oppsagt fra.

Uenighet om arbeidsforholdet

Partene var enige om at oppsigelsen ikke fulgte kravene for oppsigelse etter arbeidsmiljøloven. Selskapet mente derimot at arbeidsmiljøloven ikke var relevant da kvinnen ikke var ansatt i selskapet i lovens betydning.

Arbeidsmiljøloven verner alle reelle arbeidstakere

Utgangpunktet er at arbeidsmiljøloven verner alle reelle arbeidstakere, jf arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd. Arbeidsmiljøloven kan heller ikke fravikes gjennom avtale mellom ansatt og selskap.

For å avgjøre om kvinnen reelt sett skulle regnes som en ansatt pekte retten på at grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker gjøres etter en helhetsvurdering av flere momenter og at det avgjørende er hvordan de reelle forholdene var, ikke hva partene antok eller hva som stod i avtalen mellom dem.

Kvinnen hadde en personlig arbeidsplikt

Retten la vekt på at kvinnen var forpliktet til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon. I arbeidsinstruksen stod det blant annet at selskapet utad omtalte sine agenter som ansatte.

Kvinnens personlige arbeidsplikt og selskapets holdninger utad talte for at det forelå et arbeidstakerforhold.

Underlagt selskapets ledelse og styre

Kvinnen og andre agenter i selskapet var, etter rettens syn,  reelt sett underlagt selskapets ledelse. Det ble for retten vist ulike dokumenter og eposter hvor det fremgikk at lederen i selskapet anså seg selv som leder og ansvarlig for agentene. Det var også en forståelse blant agentene at de var underlagt selskapets ledelse og kontroll.

Arbeidet fremstod som er ansettelsesforhold

Retten kom etter en helhetsvurdering til at kvinnen måtte regnes som en ansatt i selskapet. Retten pekte på at forholdet fremstod som et ansettelsesforhold både når det gjelder arbeidsoppgaver, arbeidstid, ledelse og kontroll, arbeidsgivers tilrettelegging med nødvendig utstyr og avtaleforholdets stabilitet.

Kvinnen fikk erstatning og oppreisning

Partene var enige i at formkravene etter arbeidsmiljøloven § 15-4 ikke var oppfylt. Ettersom kvinnen var ansatt og oppsigelsen ikke fulgte formkravene ble kvinnen tilkjent 45 000 kroner i erstatning og 5 000 kroner i oppreisning. Kvinnen fikk også dekket sine saksomkostninger med 100 000 kroner.

Har du blitt rettstridig oppsagt?

Ta kontakt med Osloadvokatene. Vi har flere advokater med lang erfaring og høy kompetanse i arbeidstvister.

Hos oss påløper det aldri noen kostnader før vi er enige om et oppdrag og vi undersøker alltid om våre klienter har krav på sine kostander dekket gjennom ordninger som fri rettshjelp eller forsikringsavtaler.