Hva er ekspropriasjon?
Ekspropriasjon er et ord de færreste kommer borti i dagligtalen, men hva betyr det egentlig? Og når blir det aktuelt for deg?
Hvor finner jeg reglene?
Det første man må vite om ekspropriasjon er at lovbestemmelsene om dette er skrevet på nynorsk. Loven som regulerer dette heter følgelig ikke ekspropriasjonsloven, men oreigningslova. Oreigning er det nynorske ordet for ekspropriasjon. Du kan lese loven her. Det finnes også enkelte andre bestemmelser i spesiallovgivningen som kan gi grunnlag for ekspropriasjon.
Hva er ekspropriasjon?
Hva ekspropriasjon er defineres i oreigningslova § 1. Denne kan imidlertid være noe vanskelig å få tak på. Kort sagt er ekspropriasjon når noen (ofte Staten) overtar eiendomsretten til en eiendom, del av eiendom eller bruksrett til en eiendom uten at den egentlige eieren behøver å samtykke til dette. Eieren skal naturligvis ha full erstatning, men så lenge vilkårene for ekspropriasjon er oppfylt kan ikke eieren nekte å gi fra seg eiendomsretten.
Hvorfor har vi regler om ekspropriasjon?
Ekspropriasjon strider mot den alminnelige oppfatning om personlig eiendomsrett. Som regel vil vedkommende som eier noe – det være seg eiendom eller noe annet – kunne nekte å selge sin eiendom uavhengig av hva vedkommende får tilbudt. Men i en del situasjoner vil det være til det beste for samfunnet at et visst område blir bebygd på en bestemt måte selv om ikke alle grunneierne kanskje er enige. F.eks. hvis en vei skal bygges vil det være lite hensiktsmessig å lage en lang omvei bare fordi en grunneier nekter å la veien gå over sin grunn. I slike situasjoner vil det være grunnlag for å ekspropriere det nødvendige arealet.
Hva skal til for å kunne ekspropriere?
Oreigningslova § 2 første ledd har en liste over 55 forskjellige formål det kan eksproprieres til fordel for. Hvis ikke formålet med ekspropriasjonen faller inn under ett eller flere av disse formålene vil det ikke kunne gis tillatelse til ekspropriasjon. Som nevnt ovenfor kan det likevel finnes bestemmelser i spesiallovgivningen som bestemmer noe annet.
Hvis det er klart at ekspropriasjonen skal skje til fordel for minst ett av disse formålene kan ekspropriasjon likevel bare skje dersom «inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade». Man må altså regne skaden vedkommende grunneier blir utsatt for opp mot den fordelen enkeltpersoner eller samfunnet som helhet får ved at ekspropriasjonen gjennomføres.
Eksisterende veirett og muligheten til å få omlagt veirett
Eksisterende veirett og muligheten til å få omlagt veirett
Avtaler om veirett er ofte inngått laget langt tilbake i tid. Endrede forhold kan føre til at det oppstår behov for å få omlagt den eksisterende veirett
osloadvokatene.no/eiendom/nabokonflikt/eksisterende-veirett/
Hva får du i ekspropriasjonserstatning?
Når eiendommen din blir ekspropriert har du krav på «full erstatning» jf. Grunnloven § 105. Men hva er full erstatning? Man har kun krav på å få dekket sitt økonomiske tap, og da blir spørsmålet hva det økonomiske tapet er. Utmåling av ekspropriasjonserstatning gjøres med grunnlag i en egen lov, ekspropriasjonserstatningsloven. Etter denne loven skal verdifastsettelse skje enten etter salgsverdi, bruksverdi eller gjenkjøpsverdi. Det er den utmålingmetoden som gir størst erstatning som skal legges til grunn. Utmåling byr gjerne på kompliserte spørsmål som kan ha stor betydning for hvor mye du får i erstatning. Det anbefales derfor at du kontakter advokat til å se på saken.
Hva med en frivillig løsning?
Det er mer og mer vanlig at tiltakshaverne (den eller de som ønsker å ekspropriere) forsøker å komme til en løsning gjennom forhandlinger. Her vil det ofte ligge en trussel bak om ekspropriasjon hvis man ikke kommer til enighet. Forhandlinger kan ofte være positivt da det gir mer smidighet og prosessen kan gjennomføres raskere. Her vil det være mulig å komme til løsninger som ligger utenfor det skjønnsretten kan bestemme.
Du får dekket advokatkostnadene dine!
Hvis noen ønsker å ekspropriere eiendommen din har du krav på at de dekker nødvendige kostnader i forbindelse med saken. Dette gjelder også juridisk bistand. Selv om det er motparten som betaler for advokatbistanden står du selv fritt til å velge hvilken advokat du ønsker bistand fra. Det er dermed ingen grunn til å la være å la seg bistå av advokat ved en ekspropriasjonssak.
Trenger du bistand i en ekspropriasjonssak?
Osloadvokatene har en egen faggruppe som arbeider med spørsmål knyttet til fast eiendom. Vi har dermed spesialkompetanse til å bistå deg med din sak. Ta kontakt med oss i dag!