Hva skal til for å hevde eiendomsrett?
For å erverve eiendomsrett gjennom hevd, er det flere vilkår som må være oppfylt. Vilkårene kommer til uttrykk i hevdsloven § 2 som angir at den som har «ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevder eigedomsrett».
For å hevde eiendomsrett må visse vilkår være oppfylt. Dersom vilkårene er oppfylt oppnås eiendomsrett tilsvarende den rådighet som har blitt utøvet.
Rådighetsutøvelse
Det er for det første et vilkår at hevderen har tingen «som sin eigen». Hvorvidt hevderen har hatt tingen «som sin eigen» beror i utgangspunktet på om han har utøvd den bruk som er naturlig dersom han hadde vært rettmessig eier.
Eksklusiv bruk
Videre stilles det krav til at bruken av eiendommen har vært eksklusiv. Dette kravet fremkommer av forarbeidene og rettspraksis. At bruken må være eksklusiv innebærer at dersom den rette eieren utøver en viss rådighet over eiendommen vil hevd fra den andre i utgangspunktet være utelukket. Bakgrunnen for kravet til eksklusivitet er at den rette eier må få et varsel slik at han har hatt en mulighet til å gripe inn mot den urettmessige bruken.
Kontinuerlig bruk
Videre er det et vilkår at bruken av tingen er utøvet i «samanheng». Bruken må altså ha vært kontinuerlig i hevdsperioden. Hevd av veirett kan for eksempel ikke oppnås dersom bruken av veien kun har vist seg i deler av hevdsperioden. Dette gjelder også der bruken av veien har vært svært intens i den første delen av hevdsperioden, og fraværende i noen år, før bruken har tiltatt igjen. Det kan imidlertid aksepteres kortere avbrudd i bruken.
Hevdstiden
Når det gjelder fast eiendom er det en forutsetning at bruken av eiendommen er utøvet i 20 år. Dersom eiendommen skifter eier i løpet av 20 års perioden er det mulig å legge sammen fleres rådighetstid.
Krav om god tro
Hevd er betinget av god tro. Dette innebærer at hevderen må ha trodd at hans utnyttelse av tingen har vært berettiget. Den gode troen må også ha vært tilstede gjennom hele hevdsperioden. Dersom hevderen har vært i god tro i 15 år, men de siste 5 årene av hevdsperioden finner ut at bruken ikke er rettmessig er dermed ikke kravet til god tro oppfylt.
Ingen hjemmel fra før
I hevdsloven § 5 er det angitt at den som har «rett til å sitja med tingen» ikke kan hevde. Denne regelen innebærer at det kun er urettemessig bruk av eiendommen som kan danne grunnlag for hevd. Leie av en bolig kan for eksempel aldri medføre at leieren hevder eiendomsrett.
Noen ganger forekommer det at den rette eieren tolerer bruken fra den andre, men har adgang til å nekte ytterlige bruk når som helst. Dette kalles gjerne tålt bruk. En slik tolerering kan heller ikke danne grunnlag for hevd.
Virkningen av fullført hevd
Virkningen av fullført hevd er at hevderen vinner eiendomsrett tilsvarende den rådighet som har blitt utøvet. Dersom bruken har vært som en eier typisk ville ha utøvet, er han dermed blitt eier i alle relasjoner.
Fri rettshjelp via innboforsikringen
Dersom du har innboforsikring vil den dekke advokatutgifter opp til 100 000,-. Den gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Våre advokater kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen.
Denne ordningen kommer i tillegg til de vanlige reglene for fri rettshjelp.
Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap, og sender deg bare regning på egenandelen. Våre advokater vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.
Har du spørsmål angående eiendomsrett og hevd?
Kontakt Osloadvokatene
ved advokat Heidi Kristin Åsvang
Epost: aasvang@advokat.no eller telefon 930 01 850
Relaterte saker:
Hva er hevd?
Veirett til hytte