Gjengjeldelse ved varsling i arbeidsforhold

---

I disse tider er det mye fokus på diverse varslersaker. Men hva kan du som varsler egentlig kreve hvis du blir utsatt for gjengjeldelse fra din arbeidsgiver?

Kvier seg for å varsle om kritikkverdige forhold

Mange som opplever kritikkverdig eller upassende oppførsel på arbeidsplassen melder aldri ifra om dette. Det kan være at de skammer seg eller er redd for å ikke bli trodd. Det kan også være ubehagelig å varsle om kritikkverdige forhold ved en sjef eller leder.

Arbeidstakere har rett til å varsle

Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 regulerer varsling i arbeidsforhold. Utgangspunktet er etter første ledd at alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgiverens virksomhet. Dette gjelder også innleide arbeidstakere. Bestemmelsen gjelder både for intern varsling og ekstern varsling. Forutsetningen er at dette skjer på en forsvarlig måte etter andre ledd.

Kritikkverdige forhold

Hva som er kritikkverdige forhold må vurderes konkret. Det gjelder for det første alle kriminelle forhold eller brudd på andre lovbestemte påbud eller forbud. I tillegg vil også brudd med bedriftens etiske retningslinjer være omfattet dersom disse er tydelig uttalte og skriftlig gjort kjent for ansatte og ledelse. Brudd på alminnelige etiske standarder i samfunnet som har bred oppslutning må også vanligvis være omfattet av bestemmelsen. Hvis arbeidstakeren har en egen oppfatning av hva som er kritikkverdig ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, er imidlertid ikke dette omfattet av bestemmelsen.

Forsvarlig fremgangsmåte

I forarbeidene blir det uttalt at det skal svært mye til for at arbeidstakerens fremgangsmåte ikke er forsvarlig. Poenget med bestemmelsen er ikke å begrense retten til å si ifra, det skal kun gi retningslinjer for hvordan varslingen skjer på. I forarbeidene står det:

Vurderingstemaet vil i hovedsak være om arbeidstaker har forsvarlig grunnlag for kritikken og om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers og virksomhetens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. De konkrete momentene i vurderingen vil blant annet være om arbeidstaker var i aktsom god tro om opplysningenes riktighet, hvem det ble sagt fra til og hvordan, hva slags opplysninger det er tale om, ytringens skadepotensiale og opplysningenes allmenninteresse.

Intern varsling stort sett alltid forsvarlig

Å varsle internt i virksomheten vil nesten alltid være forsvarlig etter denne bestemmelsen, uavhengig av hvordan varslingen skjer. Det eneste unntaket her er hvis «forholdene tas opp på en helt utilbørlig måte som unødvendig skader samarbeidsklima, arbeidsmiljøet og eller enkeltpersoner i virksomheten». Kravene til forsvarlighet skjerpes hvis det gjelder offentlig varsling. Det vil si hvis man varsler til media eller andre utenfor virksomheten. Her vil det være av betydning om arbeidstakeren har et forsvarlig grunnlag for varslingen, om det først har vært varslet internt og om forholdet har allmenn interesse.

Skal ikke forekomme gjengjeldelse overfor en varsler

Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-2 er det helt klart at gjengjeldelse overfor en arbeidstaker som varsler er forbudt. Begrepet gjengjeldelse skal forstås vidt. I forarbeidene er det uttalt at «[e]nhver ugunstig behandling som kan ses som en følge av og en reaksjon på varsling, skal i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse». Arbeidsgiver må ha et visst rom til å komme med motytringer. Hvor denne grensen går må bero på en konkret vurdering, hvor hensynet til arbeidstaker står sterkt.

Arbeidsgiver må bevise at gjengjeldelse ikke har funnet sted

Etter denne bestemmelsen er det tilstrekkelig at arbeidsgiver fremlegger opplysninger som gir «grunn til å tro» at gjengjeldelse har funnet sted. Det skal ikke stilles for strenge krav til arbeidstaker i slike tilfeller. Vanligvis vil det være tilstrekkelig at arbeidstaker kan vise at varsling har skjedd og at en handling som kan anses som gjengjeldelse skjedde kort tid etter. Hvis dette blir gjort er det opp til arbeidsgiver å bevise at slik gjengjeldelse likevel ikke har skjedd.

Kan kreve erstatning og oppreisning

Har du blitt utsatt for gjengjeldelse har du krav på oppreisning og erstatning for økonomisk tap. Oppreisning skal bestemmes av retten ut ifra hva de mener er rimelig. Erstatningen skal fastsettes etter det økonomiske tapet du har hatt. Dette kan f.eks. være tapte arbeidsinntekter hvis du har blitt sagt opp urettmessig som følge av gjengjeldelse.

Har du blitt utsatt for gjengjeldelse?

Det kan være en svært vanskelig situasjon når du har blitt utsatt for gjengjeldelse. Det kan være vanskelig å ta dette opp og gjøre krav overfor arbeidsgiver. Da er det godt å ha en erfaren advokat på din side som ordner alt det praktiske. Osloadvokatene har mange års erfaring med arbeidsrettstvister. Kontakt oss i dag, så vurdere vi saken for deg!