Foreldrefiendtlighet førte til at datteren fikk fast bosted hos far

Barnet bodde fast hos mor som hadde hovedomsorgen for datteren

Partene møttes i 2010 og året etter fikk de et felles barn. Forholdet tok imidlertid slutt bare noen måneder etter at barnet ble født, og mor tok da med seg datteren og flyttet fra mannen. I flere år bodde datteren hos mor, og det var mor som hadde hovedomsorgen for datteren.

Forholdet mellom foreldrene var svært konfliktfylt, og mor hadde en negativ og fiendtlig innstilling til far. Datteren fikk derfor høre vedvarende negative ting om faren, og gjentatte ganger ble samværsavtaler mellom far og datter avlyst.

Mor drev samværssabotasje

På grunn av de gjentatte avlysningene fikk ikke far truffet datteren i et slikt omfang som han hadde krav på. Da det heller ikke forelå noen rimelig grunn til at samværsavtalene ble avlyst hevdet far at mor drev med samværssabotasje, og at hun handlet i strid med den samværsavtalen som partene hadde inngått.

Mor sin negative omtale av far førte til at også datteren vendte seg mot far

Selv om far bosatte seg i nærheten av moren og datteren, og ellers forsøkte å legge til rette for at samværene med datteren kunne gjennomføres på en smidig måte, fortsatte mor å avlyse samværsavtalene mellom ham og datteren. I tillegg til samværssabotasjen klarte ikke mor å skjerme datteren fra sine negative holdninger overfor far. Hennes negative omtale av far hadde ført til at også datteren hadde vendt seg mot faren, uten at det forelå noen rasjonelle grunner til datterens fiendtlighet.

Far gikk til søksmål med krav om at datteren skulle ha fast bosted hos ham

Far mente at situasjonen kunne være skadelig for datteren, og at datteren vil være sikret best mulig foreldrekontakt dersom hun fikk fast bosted hos ham. I 2018 tok derfor far ut stevning for Tønsberg tingrett med krav om at datteren skulle ha fast bosted hos ham, og at mor skulle ha samvær med datteren fastsatt etter rettens skjønn.

Hovedforhandling ble gjennomført i desember 2018. Retten tok da stilling til hvem av foreldrene som skulle bli bostedsforelder for datteren.

En konkret helhetsvurdering i lys av hensynet til barnets beste

Innledningsvis uttalte retten at avgjørelsen av hvem barnet skulle bo fast hos først og fremst skulle tas på bakgrunn av det som var det beste for barnet. Deretter foretok retten en konkret helhetsvurdering hvor det ble lagt vekt på en rekke momenter, blant annet barnets tilknytning til hver av foreldrene, foreldrene og barnets personlige egenskaper, hvem som best kunne innrette sitt liv i relasjon til barnet og hensynet til at barnet skulle ha best mulig kontakt med begge foreldrene.

Retten mente at foreldrekonflikten kunne være skadelig for datteren  

Etter en konkret helhetsvurdering uttalte retten at begge foreldrene i utgangspunktet var gode og ressurssterke foreldre. Likevel fant retten det bevist at det ikke var tvil om at mor hadde en grunnleggende negativ og fiendtlig innstilling til far. Moren hadde ikke  klart å skjerme datteren mot sine egne negative følelser. Datteren utviklet dermed en fiendtlighet overfor faren. Retten mente at det var sterkt foruroligende at mor ikke klarte å skjerme datteren. De mente foreldrekonflikten kunne være skadelig for datteren.

Ved vurderingen la retten avgjørende vekt på at det var far som ville være best egnet til å beskytte datteren. Det beste for datteren ville dermed være å ha fast bosted hos far. Retten kom derfor til at far skulle bli bostedsforelder for datteren. Mor skulle derimot ha samvær med datteren onsdag til mandag annenhver uke.

Ta kontakt dersom du har behov for hjelp

Osloadvokatene har flere advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om fast bosted og samvær. Ta kontakt dersom du har behov for hjelp i forbindelse med en tilsvarende sak. Våre advokater hjelper deg gjerne.