Fikk skjevdele arv som var brukt på nedbetaling av felles boliglån
Hvis du har brukt arv til å betale ned gjeld på felles bolig, kan den summen du brukte skjevdeles? Dette spørsmålet stod for Høyesterett i 2008.
Ektefellene kjøpte i 1991 sammen en bolig som fult ut var lånefinansiert. Kona arvet senere 400 000 kr som hun brukte til å betale ned på boliglånet. Ektefellene inngikk en avtale om at boligen skulle være felleseie, med unntak av kona sin nedbetaling som skulle være hennes særeie.
Ni år senere avtalte ektefellene delvis særeie for sine øvrige eiendeler. Her skulle hver part beholde de eiendelene som var registrert på dem. De skulle videre beholde sine fremtidig bankinnskudd og i tillegg fikk kona hytta som sitt særeie. Ektefellenes felles bolig stod fortsatt som felleseie.
Hytta stammet i hovedsak fra hustruen sine arvede midler. Den var satt opp på en tomt som også var gitt i arv fra hennes familie. Mannen stod alene ansvarlig for for det resterende lånet på hytta. Han hadde også brukt egen inntekt til å betale ned dette lånet. Hytta ble videre reist i stor grad med arbeidsinnsats fra mannen.
Osloadvokatene – Ektepakt – Krav til avtaler mellom ektefeller
Osloadvokatene – Ektepakt – Krav til avtaler mellom ektefeller
Ektefeller har begrensninger i hvilke avtaler de kan inngå. Enkelte avtaler mellom ektefeller krever ektepakt for å være gyldig.
osloadvokatene.no/familie/ektepakt-krav-til-avtaler-mellom-ektefeller/
Skjevdeling av arv som er brukt til nedbetaling av gjeld
Ved ekteskapets slutt krevde kona etter ekteskapsloven § 59 fortsatt å skjevdele de 400 000 kr hun hadde nedbetalt på parets bolig. Mannen hevdet at siden arven var brukt til å betale ned gjeld på partenes felles bolig, kunne ikke verdien skjevdeles. Retten kom til at nedbetalingen av gjelden kunne skjevdeles så lenge verdien klart kunne føres tilbake til arven.
Heller ikke mannens krav om at retten til skjevdeling var bortfalt ved ektepaktinngåelsen førte frem. Han mente at når han sa fra seg de verdier han hadde i hytta og overførte dem til kona, sa også hun fra seg retten til å skjevdele de midler hun hadde brukt på boligen.
Retten kom til at det kreves klare holdepunkter i ektepakten for at retten til skjevdeling skal anses bortfalt. Slike holdepunkter forelå det ikke og kona fikk skjevdele det beløpet hun hadde nedbetalt på lånet.
Inflasjonsjusteringer av beløpet
Nedbetalingen av gjelden var på tidspunktet 42,1% av boligens verdi. Hustruen fikk derimot ikke skjevdele 42,1% av boligen verdi ved ekteskapets slutt. Markedsøkningen på boligen stammet fra låneopptaket, altså kjøpet av boligen, og ikke nedbetalingen av gjelden.
Retten kom derimot til at skjevdelingskravet på 400 000 kr skulle justeres for inflasjon. Inflasjonsjusteringen tilsvarte 25% ved ekteskapets slutt. Kona fikk dermed skjevdele 500 000 kr av boligens verdi.
Har du en skiftesak?
Har du en lignende sak kan du ha krav på fri rettshjelp. Da dekkes dine advokatkostander, helt eller delvis, av staten. Kontakt oss i Osloadvokatene for en uforpliktene evaluering av din sak. Vil hjelper alltid en klient med å undersøke om man har krav på fri rettshjelp.