Boligovertakelse ved samlivsbrudd: Hvem får bli i boligen

Hva innebærer boligovertakelse ved samlivsbrudd?

Boligovertakelse ved samlivsbrudd handler om hvem av partene som får rett til å bli boende i den felles boligen etter at forholdet tar slutt. Spørsmålet dukker opp både for ektefeller og samboere, men reglene er vesentlig forskjellige for de to gruppene.

For ektefeller reguleres retten til å overta boligen av ekteskapsloven, nærmere bestemt reglene om naturalutlegg i lovens kapittel 13. Samboere faller utenfor ekteskapsloven og må i stedet forholde seg til husstandsfellesskapsloven, som stiller strengere krav.

Skillet mellom verdideling og gjenstandsdeling er sentralt. Verdidelingen avgjør hvor mye hver part har krav på i kroner, mens gjenstandsdelingen bestemmer hvem som faktisk får beholde de enkelte eiendelene. Boligen er ofte den klart mest verdifulle eiendelen, og konfliktnivået er tilsvarende høyt.

Hvem har rett til å overta boligen når dere er gift?

Ektefeller har et langt sterkere rettslig vern enn samboere når det gjelder boligovertakelse. Ekteskapsloven gir begge parter rett til å kreve naturalutlegg, altså rett til å overta eiendeler som inngår i felleseiet. Boligen er den eiendelen som oftest skaper uenighet.

Naturalutlegg og retten til å beholde felles hjem

Hovedregelen er at hver ektefelle kan kreve å overta eiendeler som vedkommende er eneeier av. Når boligen er i sameie mellom ektefellene, har ingen av dem automatisk forrang. Da må retten vurdere hvem som har sterkest behov for å bli boende.

Retten ser typisk på hvem som har daglig omsorg for barna, tilknytning til nærmiljøet og evne til å finansiere boligen videre. Dersom den ene ektefellen kan dokumentere at barna har fast bosted hos seg, veier dette tungt. Retten vurderer også praktiske forhold som nærhet til skole og barnehage.

Den som overtar boligen, må betale den andre ektefellen for verdien som overstiger eget krav etter det verdimessige oppgjøret. Denne utbetalingen skjer som en del av skifteoppgjøret.

Når boligen er særeie eller kan skjevdeles

Særeie innebærer at boligen holdes helt utenfor delingen. Eieren har da i utgangspunktet full rett til å beholde sin egen bolig. Den andre ektefellen kan likevel tilkjennes bruksrett til særeieboligen dersom det foreligger «særlige grunner», for eksempel at vedkommende har omsorg for felles barn og vanskelig kan skaffe alternativ bolig.

Rettspraksis viser at slik bruksrett kan innvilges midlertidig, men at den også kan avvikles etter krav fra eieren. Et eksempel fra Høyesterett illustrerer dette: en kvinne fikk midlertidig bruksrett til mannens særeiebolig, men retten avviklet bruksretten etter mannens krav.

Skjevdeling er en annen problemstilling. Verdier en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, kan kreves holdt utenfor delingen. Skjevdeling er en verdiregel, ikke en naturalutleggsregel. Det betyr at skjevdelingskrav påvirker det økonomiske oppgjøret, men ikke nødvendigvis hvem som får overta selve boligen.

Hvilke regler gjelder for samboere uten ekteskapslov?

Samboere har ikke de samme rettighetene som ektefeller. Det finnes ingen samboerlov som regulerer formuesforholdet mellom samboere på samme måte som ekteskapsloven. Husstandsfellesskapsloven gir likevel visse rettigheter knyttet til felles bolig.

Vilkåret om sterke grunner i husstandsfellesskapsloven

Etter husstandsfellesskapsloven kan en samboer få rett til å overta den andres bolig når «sterke grunner» taler for det. Terskelen er høy. Loven krever at boligen utelukkende eller hovedsakelig har tjent som felles hjem.

Momenter som vektlegges er blant annet omsorg for felles barn, botid, tilknytning til boligen og muligheten for å skaffe alternativ bolig. Dersom den ene samboeren har omsorg for små barn og har begrenset økonomi, kan dette utgjøre sterke nok grunner.

Nyttige kilder:

• • Ekteskapsloven – Lovdata
  • Husstandsfellesskapsloven – Lovdata
  • Regjeringen.no – Samliv og ekteskap