Bruksrett til vei

Rettighet til å ferdes over en bestemt eiendom 

En veirett er en servitutt i form av en rettighet til å ferdes over en bestemt eiendom. En slik bruksrett kan være tidsbegrenset eller evigvarende og kan oppstå gjennom avtale eller hevd.

En veirett har ofte grunnlag i avtale mellom grunneierne

Det vanligste er at en veirett har grunnlag i avtale mellom grunneiere. Har en veirett oppstått gjennom avtale vil den aktuelle veiretten som regel være tinglyst og fremgå av grunnboken. Veiretten vil da være tinglyst på den eiendommen som veien befinner seg på, den såkalte tjenende eiendommen. Er rettigheten tinglyst følger veiretten eiendommen og ikke eier. Dette innebærer at den aktuelle veiretten vil stå seg selv om eiendommen blir solgt til nye eiere.

En personlig bruksrett vil ikke kunne tinglyses

I noen tilfeller kan det også være inngått en avtale som kun forplikter spesifikke parter. Grunneier har kanskje ønsket å hjelpe en nabo som mangler tilstrekkelig vei til sin eiendom, og inngått en avtale om at vedkommende kan benytte veien helt frem til hytten. En avtale som er inngått mellom private parter og som kun forplikter spesifikke parter vil ikke kunne tinglyses. Selv om avtalen er gyldig, vil ikke slike private avtaler automatisk overføres til nye eiere dersom eiendommen blir solgt.

Hevdsbasert veirett

En veirett kan også ha blitt etablert gjennom hevd. For at en veirett skal ha oppstått gjennom hevd må visse vilkår være oppfylt. Etter hevdsloven § 2 må vedkommende ha vært i god tro om at han har hatt en veirett over eiendommen. I tillegg må vedkommende ha opptrådt som eier av veien i en sammenhengende periode på minst 20 år. I de tilfeller en veirett har oppstått gjennom hevd vil veiretten være begrenset til den aktuelle bruken som har vært gjeldende. Har det for eksempel blitt hevdet en rett til å gå på veien, vil dette ikke innebære en rett til å kjøre over den.

Nye avtaler om bruksrett til vei

I de tilfeller det ikke eksisterer en veirett til hytten er det mulig å inngå en avtale med grunneier om dette. Utgangspunktet er avtalefrihet og grunneier står dermed fritt til avgjøre hvor mye en veirett skal koste. Noen ganger kan det være aktuelt å betale et engangsbeløp. I andre tilfeller kan det være aktuelt å betale et beløp ved avtaleinngåelsen, og deretter bidra til løpende kostnader som for eksempel strøing, salting og snømåking. Er du usikker på hvordan det best bør løses er det mulig å ta kontakt med kommunen og høre hva som er vanlig praksis i området.

Avtalen bør tinglyses

For å unngå eventuelle konflikter i fremtiden bør en avtale om veirett definere hva slags bruk veiretten gjelder. Har du rett til å kjøre på veien bør dette fremkomme av avtalen. Har du betalt et engangsbeløp for den aktuelle bruksretten bør avtalen også tinglyses. Når avtalen tinglyses vil den aktuelle veiretten fremkomme av grunnboken og veiretten vil ha rettsvern. Tinglysning av avtalen sikrer at veiretten ikke opphører ved salg, og vil dermed øke verdien på hytten  I tillegg til at tinglysning vil sikre at man unngår konflikter i fremtiden, vil tinglysning av avtalen også kunne sikre at veiretten ikke opphører ved salg av eiendommen og øke verdien på hytten.

Har du behov for hjelp?

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål knyttet til veirett eller andre bruksretter. Osloadvokatene har flere advokater med høy kompetanse og lang erfaring innen saker om servitutter og nabotvister. Ta kontakt på mail eller telefon dersom du ønsker en vurdering av din sak.