Den nye arveloven gjelder fra 2021

Større pliktdelsarv

Utgangspunktet er at livsarvinger ( arvelaters barn og deres nedadgående slekt) arver 2/3 av avdødes formue. Begrensningen i denne arveretten er beskyttet av pliktdelsarven.

I den gamle arveloven hadde livsarvinger en pliktdelsarv på 1 000 000 kroner. Denne pliktdelsarven er nå økt til 15. ganger folketrygdens grunnbeløp, jf arveloven § 50. Denne endringen medfører at testator har en begrensing i muligheten til å bestemme over ens formue i testamentet.

De nye reglene gjelder også for testamenter som er opprettet før den nye arveloven. Dersom arvelater dør før det er gått ett år etter ikreftredelsen av den nye arveloven (01. januar 2022) regnes pliktdelsarven etter den «gamle måten».

Testamentere over eiendeler

Som testator har man større frihet til å bestemme over enkelte eiendeler i den nye arveloven. Arvelater kan nå testamentere bort en eiendel som har større verdi enn arvingens del mot at arvingen betaler det overskytende tilbake i boet, slik at de øvrige arvingene får sin del.

Som et eksempel vil en arvelater som har to barn og en bolig som er verdt 3 millioner kunne testamentere bort denne til den ene sønnen. Sønnen som arver huset må da betale den andres sønnen rettmessige del som vil være på 1 million. (Testator rår fritt over 1/3 del av testamentet med barnas plikt del er 2/3. Den fri delen går til barnet som arver huset og da må barnet som arver huset betale sin bror eller søster halve pliktdelsarven, som i vårt tilfelle utgjør 1 million.)

Trenger du bistand om arv eller testament?

Ta kontakt med Osloadvokatene i dag. Hos oss har vi flere advokater med høy kompetanse og kunnskap om den nye arveloven.

Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.