Begge krevde å overta boligen etter skilsmisse

Ekteparet giftet seg i 1992 og anla et småbruk på en tomt som var gitt i gave av foreldrene til kona. Boligen eide ektefellene med en halvpart hver. Når ekteskapet tok slutt i 2010 ble ikke partene enige om hvem som hadde rett til å få boligen. Begge krevde å få overta boligen.

Tomten var gitt i gave

Ektefeller kan kreve å overta felles bolig dersom «særlige grunner» taler for det, jf ekteskapsloven § 67 første ledd. Kona anførte at bestemmelsen ikke kunne brukes siden tomten som boligen stod på var gitt i gave av hennes familie og den derfor ble omfattet av unntaket i § 67 a.

At tomten var gitt av kona sin familie hindret ikke mannen fra å kreve boligen utlagt til seg. Ekteskapsloven § 67 a sier at fast eiendom som er gitt som gave eller arv av slekt, ikke kan kreves utlagt av den andre ektefellen. Slik arv og gave er beskyttet for at disse eiendommene skal bli i familien. Retten slo fast at tomt som er mottatt med tanke på utbygning, ikke faller innenfor dette unntaket.

Hvem hadde sterkes grunner?

Siden begge ønsket å overta boligen var det neste spørsmålet om hvem som hadde de beste grunnene til å kreve boligen utlagt til seg. Det holder ikke med et ønske om å overta boligen, det kreves «særlige grunner».

Ingen av ektefellene hadde samværsansvar for barn. Retten fant det heller ikke avgjørende for mannens næringsvirksomhet at han ble boende på gården. Boligen var heller ikke tilpasset for innfri spesielle behov hos noen av ektefellene.

Kona hadde sterk tilknytning

Retten kom til at partene stod temmelig likt, men siden tomten var skilt ut fra kona sin families tomt og at familiegården grenset mot boligtomten, gjorde at hun burde få overta boligen. Kona fikk dermed rett til å beholde boligen, mot å betale ut ektefellens eierandel.