Det må legges stor vekt på et barns uttalelser i retten

---

I en fersk dom fra Eidsivating lagmannsrett var det spørsmål om en gutt på 15 år skulle flyttes fra sin mor til sin far.  

Skal man legge vekt på barns uttalelser i retten? Det blir belyst i denne saken.

Store konflikter i barnefordelingssak

Partene hadde hatt en rettsak i 2002 og i en til i 2009 om barna.

I forbindelse med sommersamvær i 2008, fremmet far stevning og begjæring om midlertidig avgjørelse med påstand om at de tre yngste barna skulle ha fast bosted hos ham. Far argumenterte med at datteren hadde fortalt mens de var på ferie at mors nye ektefelle hadde befølt henne på brystene. Hun hadde også forklart seg om dårlige forhold hjemme hos mor, og at hun hadde forsøkt å ta livet sitt tre ganger.

Far anmeldte forholdet til politiet og inngav bekymringsmelding til barnevernet. Straffesaken ble senere henlagt.

Far vant frem i rettssaken og datteren fikk flytte til faren i 2009.

Etter sommerferien i 2014 kom ikke den yngste sønnen hjem til sin mor i samsvar med det som var avtalt. Mor fikk rett og slett ikke samvær.

Mor kontaktet advokat og reiste krav om tvangsfullbyrdelse av rettsforliket fra 2009.

Far svarte med å kreve midlertidig avgjørelse for at datteren skulle bo hos ham. Denne datteren var nå 15 år gammel. Mors krav om tvangsfullbyrdelse ble etterhvert trukket av mor.

Lagmannsretten hadde saken til behandling og skrev:
«F er 15 år gammel og har gitt uttrykk for at han ønsker å bo hos faren, blant annet i samtale med dommeren, slik det fremgår av referatet fra samtalen av 4. september 2014. Etter barneloven § 31 skal det legges stor vekt på barns uttalelser og ønsker. Lagmannsretten finner ikke grunn til å tvile på at Fs uttalelser er uttrykk for hans oppriktige og selvstendige ønske.»

Lagmannsretten sa

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens bemerkninger hvor det fremgår:
«F har i samtale med dommeren gitt uttrykk for et sterkt ønske om å bo hos far. Han har bodd med mor i mange år nå, og han føler at han ikke har fått muligheten til å bli godt kjent med far. Det er ikke noe å utsette på bo- og omsorgsforholdene hos mor, han bare ønsker å være hos far. F har også fortalt at han vil ha en ny start med skole og venner, og dette kan ha få hos far i Y.

Retten har ingen grunn til å tvile på at Fs ønske om å flytte til far er ektefølt. F har i samtalen avvist at ønske om flytting skyldes bekymring for hans 21 år gamle søster psyke. Dette var noe han fant på fordi han trodde det ville gjøre det lettere å få flytte.

Gode omsorgsforhold

Retten legger videre til grunn F har gode omsorgsforhold hos både mor og hos far. Dette har han selv fortalt, og det ble også lagt til grunn i dommen fra 2009. Det som fremkommer av skolens bekymringsmelding 18.8.14, om forholden hos far legger retten liten vekt på. F har selv forklart at beskrivelsens av at far bare ligger på sofaen og ser på Finn.no, er en ensidig negativ fremstilling av hva han har fortalt til kontaktlærer.

Lagmannsretten viser også til epikrise fra psykolog Øyann Einbu Vorkinn av 19. juni 2014, hvor det fremgår at F tenker svært mye på at han ønsker å flytte til far, og at han angrer på at han gav uttrykk for at han ville bo hos moren under den forrige rettssaken. F sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer som vurderes å være knyttet til «guttens indre konflikt rundt bosted og hans opplevelse av å stå midt mellom foreldrene».

Barnets eget ønske

Det er etter lagmannsrettens syn ikke holdepunkter for at Fs ønske om å flytte til far ikke er reelt, men uttrykk for fars ønske eller en bekymring for storesøster D som nå er 21 år gammel. Bekymringene fra X skole bygger utelukkende på Fs tidligere uttalelser, som han nå har trukket tilbake. Det vises til referatet fra Fs samtale med dommeren og sitatet ovenfor. Slik saken er opplyst er det heller ikke holdepunkter for at D nå har alvorlige psykiske problemer som far ikke kan håndtere, eller at F oppfatter det slik.

Lagmannsretten kan heller ikke se at det er andre forhold som tilsier at midlertidig fast bosted hos far ikke er til Fs beste, sett hen til barnets eget ønske. F har nå vært hos faren siden sommeren 2014, og er godt etablert hos far og på skolen. En flytting midt i skoleåret, i påvente av avgjørelsen i hovedsaken, er ikke til barnets beste. Det må legges til grunn at F er sikret gode omsorgsbetingelser hos begge foreldre.

Lagmannsretten kom dermed til at det var helt avgjørende hva sønnen selv ønsket og i og med at han nå var 15 år måtte det legges stor vekt på hva han ønsket. Så barns uttalelser har mye å si for utfallet.

Osloadvokatene har spesialkompetanse i barnefordelingssaker.

Kontakt Osloadvokatene om du har spørsmål om barn og barns uttalelser i barnefordelingssaker

Relaterte saker:

Foreldreansvar, daglig omsorg og fast bosted
Fratagelse av foreldreansvar ved mistanke om vold