Svindlet av nærstående med bank-id


I bankenes avtaler med kundene står det at passord til bank-id ikke skal røpes for noen, herunder husstandsmedlemmer. 

I bankenes avtaler med kundende står det at passord til bank-id ikke skal røpes for noen, heller ikke husstandsmedlemmer. Likevel skjer det at passord deles med nærstående. Flere opplever også at husstandsmedlemmer på en eller annen måte finner ut hva passordet deres er. Når nærstående deretter misbruker deres bank-id ved å ta opp kredittkortgjeld eller forbrukslån kan det oppstå tvist mot banken. Spørsmålet er da om kunden som har blitt svindlet er ansvarlig for gjelden eller om banken må dekke dette.

Ulik praksis og ulike regler

Dette spørsmålet har en rekke ganger den siste tiden vært oppe for finansklagenemnda og domstolene. Utfallet av sakene har i stor grad variert. Det har også vært ulik praksis når det gjelder hvilke regler som har blitt benyttet. Rettskildetilstanden på dette området synes med andre ord å være uklar. Lindorff, som er et av Europas ledende firmaer innen fordringsadministrasjon, er enig i dette. Her kan du lese mer om hva Lindorff mener om de uklare reglene som gjelder ved svindel av nærstående ved bruk av deres bank-id.

Aktsomheten til den som har blitt utsatt for bank-id svindel

Gjennomgående i sakene er at det foretas en vurdering av aktsomheten til den som har blitt utsatt for svindelen. Dette betyr at det vurderes om den som har blitt utsatt for svindelen kan bebreides. Dersom vedkommende har handlet aktsomt vil banken måtte ta ansvaret for kredittkortgjelden eller forbrukslånet. Om den som har blitt utsatt for svindelen derimot kan bebreides, vil han eller hun holdes ansvarlig for hele beløpet, med mindre ansvarsbegrensningen i finansavtaleloven § 35 (3) kommer til anvendelse. Ansvarsbegrensningen i finansavtaleloven § 35 (3) innebærer at den svindlede må dekke en egenandel på 12 000,- og banken det resterende beløpet.

Uklar aktsomhetsgrense

Hvor aktsomhetsgrensen går synes å være uklart i rettspraksis.
I en sak for Oslo tingrett ble en kvinne ansett for å ha vært grovt uaktsomt da hun røpte sin personlige kode til samboeren. Hun var dermed i utgangspunktet ansvarlig for hele kredittkortgjelden som mannen hadde tatt opp i hennes navn. Ansvarsbegrensningen i finansavtaleloven § 35 (3) kom imidlertid til anvendelse, slik at hennes ansvar ble begrenset til 12 000,-.

Daværende ektemann fant ut hennes bank-id kode

I en annen sak som stod for Follo tingrett ble en kvinne utsatt for svindel ved at daværende ektemann fant ut hva hennes personlige kode var. Også i denne saken var spørsmålet om kvinnen hadde opptrådt aktsomt. Hun hadde ikke røpet den personlige koden sin for ektemannen. Men hun hadde vært i samme rom som han da hun brukte nettbank og hun hadde logget seg inn i nettbanken på ektemannens pc. Videre hadde det fremgått av ligningen hennes i to år at mannen hadde tatt opp kredittkortgjeld i hennes navn. I denne saken kom tingretten frem til at kvinnen ikke kunne bebreides, og banken var dermed ansvarlig for lånene den tidligere ektefellen hadde tatt opp i kvinnens navn.

Gjensidig tillit

Denne avgjørelsen synes å lempe på kravene til aktsomhet i forhold til øvrig praksis. I dommen blir det uttalt at ”til grunn for et slikt samliv ligger normalt en gjensidig tillit, og det kan ikke stilles krav for bruk av bank-id som innebærer spesielle sikkerhetstiltak i forhold til ektefellen”. Det kunne dermed ikke bebreides kvinnen at hun hadde nyttet mannens pc ved innlogging i nettbank eller at han hadde vært tilstede i samme rom når hun hadde brukt sin bank-id. At det fremgikk av ligningen hennes at kredittkortgjeld og forbrukslån var tatt opp i hennes navn, kunne hun helles ikke bebreides for å ikke ha oppdaget.

Bruk advokat i slike saker

Om et av dine husstandsmedlemmer har tatt opp forbrukslån eller kredittkortgjeld i ditt navn ved å misbruke din bank-id, kan det være at banken må dekke dette. I en tvist mot banken vil det kunne bli avgjørende for utfallet av saken din at du lar deg bistå av en advokat. Ta derfor kontakt med en advokat så raskt som mulig, slik at du unngår at kravet ditt går tapt.

I de fleste saker om bank-id svindel vil det være rettshjelpsdekning gjennom innboforsikringen, slik at kostnadene blir dekket av forsikringsselskapet. En advokat hos Osloadvokatene vil undersøke dette for deg, slik at du kan være trygg i forhold til dine advokatutgifter.

Har du vært utsatt for bank-id svindel?

Kontakt Osloadvokatene ved advokat Svein Wennevik
wennevik@advokat.no eller telefon +47 924 11 010

Relaterte saker: 

Har du lånt bort penger?
Hvordan kan du kreve inn utestående penger?