Avisartikkel i Raumnes

– Livet mitt er kjørt rett i ruiner, og jeg kan ikke eie noe som helst. Jeg sitter med gjeld for livet fordi jeg ble rundlurt av min tidligere samboer, noe han også har erkjent. Det føles ikke rettferdig, sier Janne Lundhaug.

Skjønte ingenting

I 2016 hadde Janne vært sammen med sin samboer i 14 år, og de hadde bodd sammen i flere år. Samboerparet hadde kjøpt et hus sammen, og de hadde felles økonomi. Tilliten mellom dem var så stor at de benyttet hverandres telefoner om det passet seg slik. Samboeren til Janne tok seg av økonomien i husholdet, og fram til høsten 2016 gikk dette tilsynelatende bra. I november dette året fikk imidlertid Janne en telefon fra en bank som ville snakke med henne om det forbrukslånet hun hadde tatt opp på 300 000 kroner.

– Jeg kunne ikke forstå hva de snakket om. Jeg hadde ikke engang et kredittkort, fordi jeg vil ikke bruke penger jeg ikke har, sier Lundhaug.

Stolte på ham

Det viste seg imidlertid at samboeren til Janne hadde tatt opp lån i eget og hennes navn. Hun konfronterte ham med dette, og han fortalte at han var godt i gang med å betale tilbake lånet, og at han hadde kontroll på situasjonen. Han var overbevisende og Janne valgte å stole på dette.

– Jeg så ingen faresignaler, Vi hadde vært sammen i 14 år, og jeg stolte på ham, og slo meg til ro med dette, sier Lundhaug.

Fikk ukjente krav

Men forholdet slo sprekker, og på vinteren 2017 gjorde paret det slutt. Janne flyttet til sine foreldre, og hun begynte deretter å omadressere posten. Tidligere var det samboeren som hadde hentet all post, siden han stort sett kom tidligst hjem fra jobb. Nå begynte ukjente krav å dukke opp i postkassen til Janne, og hver dag ble alvoret i situasjonen større og større. Det viste seg at samboeren til Janne hadde tatt opp til sammen 14 forbrukslån i hennes navn, og Janne hadde en samlet gjeld på over to millioner kroner. Pengene hadde hun ikke sett noe til. Det viste seg at samboeren hadde slitt med spilleavhengighet. Alle pengene var spilt bort, og regninga var det nå Janne som måtte ta seg av.

– Jeg kunne ikke tro det. Jeg var rundlurt, men jeg hadde tro på at rettssystemet skulle sørge for at jeg, som uskyldig part, som offer, ikke ville bli belastet av dette. Men, jeg tok feil. Livet mitt er totalt ødelagt, sier Janne.

Erkjente alt

Saken ble politianmeldt, og i avhørene erkjente ekssamboeren at han hadde lurt Janne trill rundt. I avhørsdokumentene til politiet kommer det tydelig fram at samboeren forklarte at han i en periode var sykemeldt, og han følte seg rastløs og innesperret. Han begynte å spille på nettet for å få tiden til å gå. Etter hvert tok han opp lån for å finanseiere spillingen, og deretter mistet han fullstendig kontrollen over pengebruken på nettet. Når han ikke lenger fikk lån i sitt eget navn, begynte han å misbruke bankidentiteten til samboeren. I avhør uttaler mannen at han tror han har tatt opp forbrukslån på rundt to millioner kroner i Jannes navn, og omtrent det samme i sitt eget, altså til sammen lånte han fire millioner kroner i forbrukslån. Så si alt gikk til å dekke spilleavhengigheten.

– Alle pengene som han har tatt opp i lån for å finansiere spillingen er borte. De har gått til forskjellige spillselskaper. Noe har også gått til turer. Ingenting er igjen. Ingen verdigjenstander er kjøpt for pengene, står det i politiavhøret med Jannes eks-samboer.

– Hun visste ingenting

Støtte

I avhør erkjenner eks-samboeren at Janne ikke hadde noe kjennskap til lånene han tok opp, og han har forklart at han leverte lånesøknader i Jannes navn på nett, og at han signerte med Jannes BankID på hennes telefon. Dette skal ha skjedd mens Janne var hjemme i huset. Han har videre forklart at de stolte på hverandre, og derfor var det ingen av dem som reagerte om de benyttet hverandres telefon. Han forklarer også hvordan han har fått tak i lønnsslipper og selvangivelsene til Janne.

– Lønnsslipper tilhørende Janne har han tatt når det lå hjemme. Etter at det gikk over til elektroniske lønnsslipper, så har siktede sagt til Janne at han ønsker å se på lønnsslippene hennes, og begrunnet det med at de skulle endre system for lønnsslipper på jobben og at han derfor ønsket å se hvordan de gjorde det der Janne jobbet, står det i avhørsdokumentene til politiet.

Overførte penger

I politiavhøret forklarer samboeren også at pengene fra de 14 kredittselskapene ble overført til forskjellige konti, og de gangene pengene ble overført til Jannes konti, var han raskt ute med å overføre pengene videre til sin egen konto før Janne merket noe. Han forklarer også i avhør at det eneste lånet Janne hadde tatt opp selv, var boliglånet de hadde i fellesskap, og han avviser at Janne har hatt kjennskap til lånene han har tatt opp i hennes navn.

– På spørsmål om det er noen av lånene som er tatt opp, som Janne på noen som helst måte har vært kjent med at har vært inngått, svarer mistenkte nei, står det i avhøret.

Falsk e-postkonto

Det viser seg også at eks-samboeren opprettet en e-postadresse i Jannes navn for å kommunisere med bankene, hvor han utga seg for å være Janne. Under avhøret logget han seg inn på denne e-postkontoen og viste fram den korrespondansen han hadde hatt med kredittinstitusjoner i forbindelse med låneopptak.

– I alle tilfellene har han utgitt seg for å være Janne, heter det i politiavhøret.

Identitetstyveri

I februar i år ble samboeren dømt til ett års fengsel for grovt bedrageri på til sammen 2,1 millioner kroner ved å utgi seg for å være Janne. I dommen vises det til at det er skjerpende at bedrageriet har pågått over lengre tid, gjelder betydelige beløp, og at det er et klart tillitsbrudd overfor Janne, siden han benyttet hennes identitet. Retten definerer det som identitetstyveri, og viser til konsekvensene av dette.

– Identitetstyveri innebærer ofte en stor påkjenning for den som utsettes for det, som gjerne må bruke mye tid på å få orden på forholdene etterpå, heter det i dommen mot mannen fra Nes.

Var uaktsom

Retten treffer godt med sin uttalelse om at belastningen har vært stor for Janne i ettertid, men hun er langt ifra ferdig med å rydde opp. 29-åringen jobber i hjemmesykepleien, og hun har ikke råd til advokathjelp, men hun tjener for mye til å motta fri rettshjelp. Hun har allerede møtt i forliksrådet og hun har møtt en gang i tingretten. Hit må hun for å forsvare seg mot hver bank samboeren lånte penger fra i hennes navn. I mai i år ble hun dømt til å betale Monobank over 100 000 kroner, fordi retten mener hun har opptrådt uaktsomt ved å gi samboeren tilgang til sin BankID. Retten mener det er at faktum at Janne ikke signerte avtalen, og at hun heller ikke var kjent med at låneopptaket ble gjort. Retten er enig i at det ikke er uvanlig at man i ekteskapsliknende forhold har kjennskap til hverandres bankidentitet og passord, men Janne blir likevel dømt til å erstatte bankens tap.

– Det er likevel i strid med vilkårene for BankID å overlate koden til andre, og til husstandsmedlemmer, heter det i dommen mot Janne. Retten legger også vekt på at hun burde ha endret koden eller kontaktet banken, da hun ble kjent med at samboeren hadde tatt opp et lån i hennes navn høsten i 2016.

Offeret må betale

Janne må nå forberede seg på ytterligere ti-elleve rettssaker mot de andre kredittinstitusjonene hvor eks-samboeren har misbrukt hennes BankID for å finansiere sitt spillemani. Ingen bestrider at Janne ikke har hatt noe kjennskap til låneopptakene, heller ikke at hun aldri har sett noe av pengene. Samboeren har blitt dømt skyldig i identitetstyveri og bedrageri, og han soner ett år i fengsel for dette. Janne er altså definert som et offer i saken, men likevel er det hun som sitter igjen med regninga. Fordi hun har gitt samboeren tilgang til sin telefon.

– Det er utrolig bittert, og det føles vanvittig urettferdig. Jeg har blitt like mye svindlet som bankene, men likevel er det jeg som må betale penger til dem, sier Janne.

Har vært naiv

– Hvorfor reagerte du ikke kraftigere da du oppdaget at han hadde tatt opp lån i ditt navn første gang?

– Jeg hadde ingen grunn til å ikke stole på ham. Det hadde ikke vært noen liknende problemer tidligere, og jeg så ikke at han led av spillavhengighet. Men, i ettertid er det veldig lett å se at jeg har vært naiv. Jeg visste ikke at et menneske som står deg nær kan gjøre noe slikt, og jeg var ikke engang klar over at det er mulig å hente ut flere hundre tusen kroner fra banker via nettet, og at man kan gjøre dette fra en haug med banker på kort tid. Da jeg skulle låne penger til hus og bil måtte jeg selv møte opp for å signere papirene, sier Janne.

Er ruinert

Hun vet at følgende av denne saken er at hun trolig vil være gjeldsslave i mange tiår, kanskje resten av livet. Hun ser mørkt på de kommende rettssakene, men hun velger å holde hodet høyt. Hun har blitt svindlet og bedratt, og hun må selv bære straffen for dette, men hun gir ikke opp.

– Jeg har knapt nok fått startet på mitt voksne liv, og dette vil prege meg resten av livet. Jeg kunne ha knekt sammen og gitt opp, men jeg må tenke positivt. Jeg har en kjæreste som støtter meg, og jeg har en hest som betyr mye for meg. Men, min tillit til rettssystemet er borte, sier Janne.

– Ødelagt livet til Janne

Den domfelte ekssamboeren erkjenner at han har lurt Janne trill rundt, noe han også er dømt for.

– Jeg er klar over at jeg har ødelagt livet til Janne, og det er veldig tungt å ta inn over seg. Jeg sliter med veldig mye dårlig samvittighet, og jeg er veldig lei meg for det jeg har påført henne, sier den domfelte ekssamboeren.

Ble desperat

Han soner for øyeblikket en fotlenke-dom på ett år for bedrageriet han har begått. Av hensyn til mannens familie, velger Raumnes å anonymisere hans identitet. Han sliter fortsatt med store samvittighetskvaler for det han har gjort mot Janne. Han viser til at han høsten 2016 ble syk, og i denne perioden dro han på seg spillavhengighet. Behovet for å spille førte til at han mistet fullstendig kontrollen, og han ble helt desperat etter å skaffe mer penger.

– For å rette opp tap forsøkte jeg å skaffe mer penger for å spille de tilbake, og det tok helt overhånd. Jeg gravde meg bare dypere ned i problemene, sier mannen.

La kortene på bordet

Etter at han ble siktet i saken har han forsøkt å gjøre det han kan for å unngå at Janne skal bli skadelidende, men uten å lykkes.

– Jeg la alle kortene på bordet i avhøret med politiet, og jeg har forsøkt å få all gjelden over på meg, men det ville ikke bankene gå med på. Det er jeg veldig lei meg for, sier mannen.

Går etter Janne

Bankene har ment at Janne har vært uaktsom ved å ikke forsikre seg om at ingen har tilgang til hennes BankID. Han har påtatt seg all skyld for bedrageriet, og han mener at Janne er helt uskyldig, men det hjelper ikke Janne noen verdens ting. Bankene har valgt å kreve pengene tilbakebetalt av henne.

– Mener du ikke at Janne har vært uaktsom?

– Nei, det synes jeg ikke. Jeg gikk bak ryggen hennes, og det er veldig vanlig at samboere har tilgang til hverandres telefoner. Vi var sammen i 14 år, og hun stolte fullt og helt på meg. Hun er helt uskyldig, og dette var bare min skyld. Siden jeg alltid hentet posten kunne ikke Janne finne brevene fra bankene om at hun hadde blitt kredittvurdert, og hun hadde derfor ingen forutsetning for å vite noe om lånene jeg tok opp. Det er altfor enkelt å misbruke andres bankidentitet, sier mannen.

Streng rettspraksis – Ikke uvanlig

Ikke uvanlig: Advokat Svein Harald Wennevik mener at det stadig dukker opp flere saker der personer tar opp forbrukslån i andres navn.

Advokat Svein Harald Wennevik i Osloadvokatene har arbeidet mye med saksfeltet pengekravsrett. Han ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men han viser til at det i gjeldende rettspraksis er et svært strengt aktsomhetskrav når det gjelder å dele sin BankID med andre, også samboer.

– Det har vært en skjerpelse i aktsomhetskravet den siste tiden, slik at selv om retten kan tro deg på at du har blitt lurt, så vil du likevel bli holdt erstatningsansvarlig, hvis du har delt din BankID med andre, sier Wennevik.

Samfunnsproblem

Han mener at saken om Janne synliggjør et økende problem i samfunnet, og det stadig dukker opp liknende tilfeller.

– Dette er dessverre ikke en unik sak. Vi ser stadig flere eksempler på liknende tilfeller, der noen har tatt opp lån i andres navn på rundt 2-2,5 millioner kroner før det kollapser. Et aktuelt spørsmål er hva slags undersøkingsplikt bankene har selv for de lånene de innvilger på nettet, sier Wennevik.

Flere slike saker

Forliksrådet merker økning på mislighold av forbrukslån. Finanstilsynet har gjentatte ganger advart mot den voksende forbruksgjelden i Norge.

– Vi merker at det kommer stadig flere saker inn i forliksrådet som dreier seg om unge mennesker som har tatt opp høye forbrukslån, som de ikke klarer å betale. Dette er et økende problem, og det er ille at unge mennesker får en slik start på voksenlivet, sier leder av forliksrådet i Nes, Dag Tveter.

102 milliarder

Finanstilsynet har en rekke ganger uttrykt bekymring for den voldsomme veksten i forbrukslån i Norge. Ved utgangen av 2017 var det samlede forbrukslånet til nordmenn på over 102 milliarder kroner, og I fjor ble Namsmannen på landsbasis bedt om å tvangsinnkreve gjeld dobbelt så mange ganger som i 2007. Namsfogden i Oslo har uttalt at kredittkort og forbrukslån er blitt mye mer alminnelig enn man hadde forestilt seg for noe år siden.

– Banker og andre utlånere kan også lett undervurdere kredittrisikoen i slike lån når markedet er i sterk vekst. Mislighold og tap kan etter hvert øke betydelig fra dagens nivåer, særlig dersom vi skulle få et tilbakeslag i norsk økonomi. Opptak av forbrukslån kan påføre mange enkeltpersoner store belastninger gjennom låneopptak de senere ikke kan betjene, sa direktør for finans- og forsikringstilsyn Emil Steffensen i Finanstilsynet til E24 i mars i år.

Undervurderer risiko

Finanstilsynet la i 2016 fram rapporten «Finansielle utviklingstrekk», og tilsynet var da bekymret over den voldsomme veksten i forbruksgjelda til norske privatpersoner. «Selv om forbrukslån utgjør en liten andel av husholdningenes lån, kan opptak av forbrukslån påføre enkeltpersoner store belastninger. Det er viktig at långiverne ikke undervurderer risikoen for tap», heter det i rapporten.

– Vi vil understreke at tapspotensial på slike lån lett kan bli undervurdert dersom man bare ser på historiske tap. Dette er et marked i sterk vekst, det er mange som øker gjelden sin, for eksempel ved å trekke på kredittrammer, og tapene kan lett komme til syne som større enn det man tror hvis man ser på historiske tall, sa direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet til E24 i 2016.

Stramme inn

Forbrukerrådet Jo Gjedrem har signalisert et ønske om, å stramme inn på den aggressive markedsføringen av forbrukslån. En utredning regjeringen har bestilt fra den danske juristen Tanja Jørgensen konkluderer med at direkte markedsføring av forbrukslån kan forbys, og at det også kan forbys å markedsføre forbrukslån som oppfordrer til «uansvarlig låneopptak», skrev E24 i fjor.

– Det innebærer formuleringer som at man «raskt» får lån, og at det er «enkelt» og «lett» å få, konkluderer utredningen.