Psykotisk mann klatret på tog, mistet bena
Medvirket han selv til skaden ved «egen skyld», slik at erstatningen skulle settes ned eller falle bort etter medvirkningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven § 5-1?
Mannen fikk millionerstatning som følge av skadene.
Klatret opp på tog og fikk strøm
En psykotisk mann tok seg inn på jernbaneverkets område i Lodalen i Oslo der togvogner står midlertidig parkert. Han klatret opp på taket på en av de parkerte togvognene, fikk strøm i seg, tok fyr og falt ned på bakken. Mannen fikk store forbrenningsskader og måtte amputere bena over knærne. Han var på ulykkestidspunktet uføretrygdet på grunnet en psykisk lidelse.
Var han selv skyld i skaden?
Skadeserstatningsloven oppstiller en avkortningsregel i den utstrekning skadelidte medvirker til skaden «ved egen skyld». Sakens kjerne var dermed hvorvidt en mann som handler i psykose kan antas å ha medvirket til skaden «ved egen skyld».
Høyesterett uttalte i denne forbindelse at «kravet til «egen skyld» vil ikke være tilfredsstilt dersom det er på det rene at skadelidte var psykotisk på handlingstidspunktet og det samtidig var godtgjort at det var årsakssammenheng mellom psykosen og skaden.»
Høyesterett oppstiller dermed to vilkår for at kravet til «egen skyld» ikke vil være oppfylt i det konkrete tilfellet. Skadelidte må ha vært psykotisk på handlingstidspunktet. Det må foreligge årsakssammenheng mellom psykosen og skaden.
Lovens vilkår om «egen skyld»
Lovens vilkår om «egen skyld» innebærer et krav om at det foreligger en mental evne hos skadelidte. Det vil si at skadelidte forut for skadehendelsen burde forstått at han skulle handlet annerledes enn han gjorde.
Det helt sentrale kjennetegn for om en psykotisk tilstand foreligger, er om gjerningsmannen mangler evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen. Dette ble slått fast i forarbeidene til loven. For øvrig må det foretas en medisinskfaglig vurdering av den enkeltes helsetilstand.
Lagmannsretten slo fast at mannen var psykotisk den aktuelle natta. Hans psykotiske tilstand gjorde at han ikke var i stand til fullt ut å bedømme risikoen ved å bevege seg inn på jernbanens område, og spesielt å forstå farene ved å klatre opp på taket av jernbanevogna. Denne tilstanden var dermed en av flere vesentlige, samvirkende årsaksfaktorer til ulykken.
Fikk millionerstatning
Et krav om årsakssammenheng mellom lidelsen og medvirkningshandlingen medfører at selv i situasjoner hvor skadelidte lider av en psykose, kan det foreligge skyld dersom handlingen ikke er motivert av sykdommen. Det oppstilles dermed et skille mellom medvirkningshandlinger som er motivert av lidelsen, og medvirkningshandlinger som motiveres av andre faktorer, der kun førstnevnte oppfyller kravet om årsakssammenheng. Lovens vilkår om «egen skyld» vil dermed ikke foreligge «dersom det er på det rene at skadelidte var psykotisk på handlingstidspunktet. Og det samtidig er godtgjort at det var årsakssammenheng mellom psykosen og skaden», jf. Høyesteretts uttalelse i dommen.
I denne saken ville ikke ulykken ha inntrådt dersom A ikke hadde vært psykotisk. Kravet til årsakssammenheng var dermed oppfylt, og mannen ble tilkjent millionerstatning.
Høyesterett uttalte at «den konkrete vurderingen av om en psykotisk person på handlingstidspunktet hadde selvskyldsevne kan være svært komplisert og by på stor usikkerhet.»
Avkortningssaker og skyldevnevurderinger vil være svært komplekse og vanskelige, slik at bistand fra advokat kan være nødvendig.
Har du spørsmål om skader og erstatning?
Relaterte saker:
Skadet av bagasjeluke – dekkes det av forsikringen?
Gled og falt ned fra tankbil