Eksempler på arbeidsulykker - hva blir godkjent som yrkesskade?

---

Avdempet arbeidsulykkesbegrep er betegnelsen for hendelser på jobben som medfører skade for den enkelte ansatt, som ikke går direkte inn under det markerte ulykkesmomentet.

Men som likevel er erstatningsrettslig vernet under yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav a) og folketrygdloven § 13-3 andre ledd, andre punktum. Her er noen eksempler på arbeidsulykker:

Pallekjennelsen og bolteløftdommen

Etterfølgende rettspraksis som tar for seg begrepet, og særskilt løfteskader, kan nevnes pallekjennelsen (Rt-2007-882) og bolteløftdommen (Rt-2008-1646). I pallesaken ble det angitt at det må være tale om løft av spesielt tunge gjenstander, som har uventet vekt der løftet ligger utenfor arbeidstakerens normale arbeidsoppgaver eller løft i vanskelig arbeidsstilling eller under andre ugunstige omstendigheter. Det var ikke grunnlag for å karakterisere løft av 7-8 paller på mellom 23 og 25 kilo som spesielt tungt. Ryggskaden ble ikke godkjent som yrkesskade i den aktuelle avgjørelsen.

I bolteløftedommen, med løft av ca. 50 kilo bolt som skulle festet ca. 2 meter over plattformen, ble det imidlertid angitt at det skulle lite til for påføre skade på den som løftet og det var bare i liten grad kontrollerbart. Skulderskaden ble her godkjent som en yrkesskade.

Arbeidsulykker av nyere dato

Avgjørelser av nyere dato, da fra lagmannsretten, kan nevnes LA-2014-82393 og LB-2013-164793. I det førstnevnte tilfellet fikk en servicearbeider store ryggsmerter etter å ha løftet en glassplate ned fra en bil. De var to stykker i arbeidsprosessen. De største glassplatene var 1,5 meter x 2 meter og veide 84 kilo. Arbeidet var en del av det som lå til hans stilling og arbeidsoppgaven var ikke i seg selv usedvanlig, eller medførte usedvanlig påkjenning eller belastning. Dette var glassplate nummer 2 som skulle løftes, hvoretter det gikk galt for den ene som løftet, og de hadde ikke dårlig tid. Ryggskaden ble ikke godkjent som en yrkesskade.

Ødela biceps under renholdsarbeid

I LB-2013-164793 fikk skadelidte revet av bicepssenen i albuen da han skulle dra frem et kjøleskap som stod bak bardisken under renholdsarbeid. Vedkommende jobbet som barsjef men renhold av baren inngikk i hans arbeidsoppgaver. Arbeidsoperasjonen dreide seg ikke om å foreta et ordinært løft, men å få frem kjøleskapet fra sin plassering under benken. Kjøleskapet veide 90 kilo. Lagmannsretten fat at det ikke dreide seg om en risikofylt arbeidsoperasjon nær faregrensen for skade. Vekten kunne ikke forstås å være uventet, han måtte være forberedt på at kjøleskapet kunne være tungt. Heller ikke det forhold at kjøleskapet satte fast i søl kunne forstås som et uventet tilleggsmoment. Samlet fant lagmannsretten at han ikke hadde blitt utsatt for en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Skadehendelsen falt utenfor det avdempede ulykkesbegrepet og ble ikke godkjent som yrkesskade.

Avdempede arbeidsulykkesbegrepet

Hva gjelder forsikringspraksis og nærmere bestemt praksis fra Finansklagenemnda som behandler klagesaker etter yrkesskadeforsikringsloven, vil 2 avgjørelser fra 2015 trekkes frem for nærmere avklaring av grensedragningen av det avdempede arbeidsulykkesbegrepet.

Rygglåsning 

I uttalelse 2015-064 skulle skadelidte bistå en bruker som snublet og falt inne i en buss, en bruker som hadde Downs syndrom. Rygglåsningen oppstod da hun i refleks bøyde seg ned eller i det hun skulle forsøke å få brukeren opp. Hun handlet spontant inne i bussen med begrenset plass, slik at den vanskelige arbeidssituasjonen og stillingen utgjorde en ekstraordinær påkjenning eller belastning. Hun fikk godkjent skaden som yrkesskade.

Håndleddskade

I uttalelse av 2015-081 fikk en fengselsbetjent godkjent sin håndleddskade som yrkesskade da hun under passivitetstrening, altså trening med passivitetsteknikker og grepsøvelser, forsøkte å komme seg løs etter den andre hadde tatt grep om håndleddet. Det ble «vridd og røsket en rekke ganger før jeg kom meg ut av grepet», hvilket gjorde at den kraften som den andre personen benyttet var uventet og representerte en ekstraordinær belastning for forsikrede.

Godkjennes dette som arbeidsulykker?

Ovennevnte viser viktige momenter og grensedragninger for hvorvidt skaden på jobb godkjennes som yrkesskade og gis erstatningsrettslig vern. I mange tilfeller kan det være vanskelig å forstå hvor grensen skal trekkes og hver enkelt tilfelle skal vurderes konkret. Uventet vekt/ vektbelastning, konstant vekt/ vektforskyvning, trening på arbeidsoppgavene, hvorvidt belastningen er innenfor eller utenfor ordinære arbeidsoppgaver, tidspress og arbeidsstilling/ arbeidssituasjon er altså alle viktige momenter som inngår i vurderingen.

Situasjoner som vanskeliggjør kontroll på situasjonen der forhold med vanskelige arbeidsforhold, vanskelig arbeidsstilling, ekstraordinær belastning, tidspress etc. spiller inn her. Begrepet har altså sitt utspring i folketrygdloven § 13-3 andre ledd, andre punktum, som skal forstås på samme måte under yrkesskadeforsikringsloven § 11.

Ytre hendelse

Hva gjelder kravet om en ytre hendelse, altså at det har tilkommet noe utenfor i situasjonen, ble dette lempet på av Høyesterett i skyggekjennelsen (Rt-2005-1757). Etter skyggekjennelsen skal det ikke lengre stilles et krav om at det har skjedd en ytre hending. En vanskelig arbeidssituasjon, ekstraordinær påkjenning/ belastning vil i seg selv kunne utgjøre et tilstrekkelig ulykkesmoment.

Det er en rekke fordeler med å få godkjent skaden som en yrkesskade, dvs. retten til å få full erstatning, frem for at skaden blir avslått som en yrkesskade og ikke få rett til erstatningsutbetaling. Dersom du har vært utsatt for en arbeidsulykke eller har vært utsatt for en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til arbeidet ditt, ta gjerne kontakt med meg for en uforpliktende samtale.