Erstatning for mobbing var ikke foreldet
Ofte kommer krav om erstatning opp mange år etter at man ble utsatt for mobbingen. Likevel er det sjelden disse sakene er å anse som foreldet.
En gutt, født i 1986 mente at kommunen skulle være ansvarlig for det tap han led som følge av mobbing på grunnskolen. Kommunen forsøkte å vri seg unna ansvar med å dekke seg bak reglene om foreldelse.
Kravet var ikke fordeldet
Saken ble nettopp behandlet i Frostating lagmannsrett (LF-2014-78166) og lagmannsretten kom til at kravet ikke var foreldet.
Gutten hadde allerede på et tidlig stadium meninger om at kommunen var ansvarlig. Han fikk plass på sivilingenørlinjen på NTNU i Tronhdeim på petroleumlinjen, og trodde at han skulle klare å leve et normalt liv.
Etterhvert måtte han gi opp studiet og søkte uføretrygd i 2011. Han fikk en spesialisterklæring fra psykolog Øverland i desember 2012 som viste at han hadde PTSD – Posttraumatisk stresslidelse.
Etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 foreldes et krav på skadeserstatning etter tre år. Fristen, skjæringstidspunktet, begynner «den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige».
Lovens hovedregel
Fastsettelse av skjæringstidspunktet beror på en vurdering av når skadelidte må sies å ha fått en tilstrekkelig oppfordring til å reise søksmål.
Etter rettspraksis, blant annet Rt-1992-603, er det lagt til grunn at foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte sitter inne med slike opplysninger eller viten at han har rimelig grunn til å få saken prøvd ved domstolene. Det kreves imidlertid ikke visshet om at søksmålet vil få et positivt utfall. Fra skjæringstidspunktet har altså skadelidte tre år på seg til å undersøke saken nærmere. Da kan han vurdere fristavbrytende skritt, blant annet reise søksmål.
Når har du nok kunnskap om skaden
Rettspraksis viser at domstolene er noe tilbakeholdne med å konstatere foreldelse av erstatningskrav i personskadetilfellene. Dette ble begrunnet blant annet med rettskraftsvirkningene, jf. Røed, Foreldelse av fordringer, 3. utgave, side 325-326 med særlig henvisning til Rt-2007-1479 og Rt-2008-1665 og juridisk teori.
Etter lagmannsrettens syn gjør et slikt syn seg spesielt gjeldende når det er tale om psykiske skader hvor kunnskapskravet kan være særlig utfordrende for skadelidte.
Det er på det rene at foreldelse ble avbrutt da tingretten mottok stevningen 27. august 2013. Det betyr at erstatningskravet er foreldet dersom foreldelsesfristen startet sitt løp før 27. august 2010.
Søksmålet med senere presiseringer, ble basert på at A har krav på erstatning etter skadeserstatningsloven § 2-1 på grunn av mobbing. Det var grunnlag for standardisert engangserstatning til barn etter § 3-2a på 40 G. Det vil si at det foreligger 100 % varig medisinsk uførhet. Det ble også basert på at han på skadetiden ikke hadde fylt 16 år.
På denne bakgrunn må lagmannsretten ta stilling til om A før 27. august 2010 hadde eller burde hatt kunnskap om årsaken til skaden og at den ville føre til varig tap av ervervsevnen.
Varig skade på grunn av mobbing
Lagmannsretten legger til grunn at det var først ved søknaden om uførepensjon i august 2011 at det kan slås fast at A hadde positiv kunnskap om at det forelå en varig skade som kunne gi grunnlag for slik erstatning som A har fremsatt krav om. Når det gjelder A skriv 9. april 2010 om «at kommunen nå gjorde opp for seg», må etter lagmannsrettens syn oppfattes som et ønske om en beklagelse og ikke som et krav om erstatning. Da familien henvendte seg til kommunen høsten 2009 var det nettopp en beklagelse som var tema. Med hensyn til B brev 24. juni 2010, hvor det settes fram krav om erstatning, finner ikke lagmannsretten å kunne legge til grunn at A var kjent med dette. Uansett kan han ikke identifiseres med faren når det gjelder fremsettelse av erstatningskrav.
Lagmannsretten kom til at det før skjæringstidspunktet ikke forelå en situasjon hvor det var rimelig å kreve at A burde ha skaffet seg kunnskap om at den psykiske skaden var varig. Han kunne heller ikke ha kunnskap om at han ikke kunne regne med å komme ut i arbeidslivet. A har siden avslutningen av grunnskolen hatt betydelig fokus på å skaffe seg utdannelse og kvalifisere seg for arbeidslivet. Noe forsinket fullførte han videregående skole i 2007. Samme år og i 2008 søkte han og kom inn ved sivilingeniørutdannelsen NTNU, men startet ikke opp studiene.
Betydelige psykiske problemer på grunn av mobbing
Det har også betydning for vurderingen at A på dette tidspunktet hadde betydelige psykiske problemer som gradvis forverret seg. I februar 2009 ble han innlagt i psykiatrien. Det ble stilt diagnosen akutt paranoid psykose og iverksatt antipsykotisk behandling. Innleggelsen varte til februar 2010. Det må legges til grunn at A psykiske helsetilstand i denne perioden til dels var svært alvorlig: Det var umulig å si om den var varig eller forbigående. Det var først ved psykologspesialist Øverlands erklæring fra desember 2012 at det ble stilt en mer varig diagnose, posttraumatisk stressyndrom, og satt en medisinsk invaliditetsgrad.
Lagmannsretten pekte dessuten på at i det i et referat fra et ansvarsgruppemøte 20. mai 2010 fremgikk at det er «laget en handlingsplan ift skolegang som er godkjent av NAV». Det oppfattes slik at det så sent som på dette tidspunktet ble ansett som realistisk at A ville kunne kvalifisere seg for yrkeslivet. Det måtte derfor legges til grunn at situasjonen fortsatt var å betrakte som uklar.
Etter dette konkluderer lagmannsretten med at erstatningskravet ikke er foreldet og avsier dom i samsvar med dette.
Har du opplevd mobbing?
Kontakt Osloadvokatene
Epost post@advokat.no eller tlf 22 82 84 40
Relevante saker:
Kommune erstatningsansvarlig
Blir du mobbet på jobb?