Blir ikke sameier av å nedbetale gjeld
Mange samboere tror at de blir sameier i boligen ved å nedbetale boliglånet. Det blir de ikke.
Sameier eller ikke?
De traff hverandre i februar 2003 og ble kjærester kort tid etter. Mannen eide og drev et pensjonat i Oslo. Kvinnen ble ansatt på pensjonatet. Kvinnen kjøpte i april 2008 en boligeiendom i Arendal. Partene er enige om at mannen betalte en del av egenkapitalen ved kjøpet. Partene er uenige om mannen ble sameier av eiendommen
Kvinnen og datter eiere på skjøtet
I følge kjøpekontrakt og skjøte var kvinnen og hennes datter eiere av eiendommen (eierandel 50 prosent hver). Kvinnen og datteren lånte sammen rundt 2 800 000,- i DNB til finansiering av kjøpet. Lånet var sikret ved pant i eiendommen. Eiendommens prisantydning var 2 750 000,-. Det var stor interesse for eiendommen, og etter budrunde med flere budgivere fikk kvinnen tilslaget. Kjøpesummen var 3 500 000,-. I tillegg kom omkostninger med 91 155,-. Hun overtok eiendommen 7. juli 2008.
Samboere på overtagelsestidspunktet?
Partene er uenige om de var samboere på dette tidspunkt. Kjæresteforholdet mellom partene ble avsluttet i august 2009. I brev av 13. juni 2012 krevde mannen som medeier tilbakebetalt 900 000,-. Kravet ble avvist av kvinnen.
Mannen betalte noe av kjøpesummen
Poenget er altså at kvinnen ordnet boligen helt alene, mens mannen bare betalte noe av kjøpesummen. Dette er helt avgjørende i slike saker.
Lagmannsretten viser innledningsvis til Rt-1984-497 hvor Høyesterett uttaler at:
«Som også partene er enige om, medfører etablering av et samlivsforhold ikke at det partene da eier eller senere erverver, blir sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver fortsatt eier sitt. Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller et annet rettsstiftende moment. Grunnlag for sameie kan ved siden av avtale eksempelvis være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap.»
Felles bolig i forholdet
Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at boligeiendommen skulle tjene som felles bolig for partene så lenge de var kjærester, og at den gjorde det frem til bruddet i august 2009. Lagmannsretten viser til partenes forklaring om samlivet deres, samt Bs brev til A etter at forholdet ble avsluttet. Med dette som bakgrunn er lagmannsretten enig med A i at et bidrag på 650 000,-, eventuelt 800 000,-, på grunn av størrelsen gir grunn til å anta at eiendommen ble kjøpt av partene sammen. Lagmannsretten viser til Tone Sverdrup, Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv, side 142 og 146.
Klar sannsynlighetsovervekt at mannen aldri var sameier
Denne presumsjonen er imidlertid kun et utgangspunkt. Etter lagmannsrettens syn følger det av en totalvurdering av partenes handlinger forut for kjøpet, under eiertiden og etter bruddet, sammenholdt med låneavtale, kjøpekontrakt og skjøte, at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A aldri var sameier i eiendommen.
Her kommer lagmannsretten med mange viktige momenter som har stor betydning i slike saker.
Relaterte saker:
Blandingsøkonomi i samboerskapet medfører sameie
Medeier i boligen ved å betale forbruksutgiftr