Banken må opplyse om risikoen ved kausjon
En kausjonist er en som garanterer for en annens gjeld. Dersom låntaker ikke har tilstrekkelig sikkerhet kan kausjon fra andre være nødvendig. Kausjon brukes ofte som sikkerhet både ved private huslån og i selskapsforhold. I profesjonelle forhold vil banken ofte kreve at aksjonærene i selskapet stiller kausjon når selskapet ikke har tilstrekkelig egenkapital.
En kausjonsforpliktelse vil alltid innebære en risiko for kausjonisten. Kausjonisten plikter derfor selv å vurdere sin egen betalingsevne og foreta undersøkelser av forhold som er av betydning for kausjonsansvaret. Men også banken har plikter i forhold til kausjonisten.
Opplysningsplikt
Finansinstitusjonen (bankene) har en lovpålagt plikt til å opplyse forbrukeren om den alminnelige risikoen som knytter seg til kausjonsansvar. Av redelighets- og lojalitetshensyn har banken en utvidet plikt til å opplyse om forhold som kan ha betydning for kausjonsforholdet. Det siktes særlig til forhold hos låntaker som kan utgjøre en vesentlig risiko for at låneavtalen blir misligholdt.
Banken plikter å opplyse kausjonisten dersom den har kunnskap om vesentlig mislighold av andre engasjementer kredittkunden har med kredittgiveren eller andre kredittinstitusjoner.
Eller om det foreligger vesentlige betalingsanmerkninger hos kredittkunden, eller om han har lidd store tap. Også dersom kredittkunden er involvert i særlig risikofylte prosjekter, har banken plikt til å opplyse om dette.
Frarådingsplikt
Banker har også en lovpålagt frarådingsplikt. Dersom långiver ser at kausjonistens økonomiske forhold tilsier at han vil kunne få vesentlige problemer dersom kausjonsansvaret må innfris, skal långiver gjøre kausjonisten oppmerksom på dette før avtalen inngås. Eksempelvis får långiver en frarådingsplikt dersom kausjonsbeløpet sammenholdt med kausjonistens inntekter tilsier at kausjonisten ikke vil klare eventuelle forpliktelser.
Dersom kausjonisten har god likviditet og kan dekke ansvaret med bankinnskudd eller ved å selge aksjer vil det normalt ikke foreligge noen frarådningsplikt. Det vil som regel heller ikke foreligge grunnlag for fraråding dersom kausjonisten kan betjene et lån på størrelse med kausjonsansvaret. Men dersom kausjonisten blir nødt til å selge bolig for å innfri kausjonsansvaret, og heller ikke har anledning til å kjøpe en passende erstatningsbolig, vil frarådingsplikten inntre.
Om kausjonisten er særlig kyndig
Lagmannsretten uttalte nylig at fraråding ikke trenger å være nødvendig dersom kausjonisten har særlig erfaring og kyndighet på området. Det var i saken på det rene at banken ikke rådet vedkomne til ikke å inngå kausjonen. Kausjonisten hadde en erfaring og kyndighet som gjorde ham fullt ut i stand til selv å vurdere risikoen ved kausjonsansvaret, og det banken visste eller kunne skaffe til veie av opplysninger om hans økonomi, utløste etter lagmannsrettens syn ikke noen frarådingsplikt.
Osloadvokatene – Ble lurt av banken til å kausjonere
En kausjonist følte seg lurt av banken da han ikke var klar over at han hadde skrevet under på en avtale om kausjon. Kausjonen bortfalt.
osloadvokatene.no/kontrakt/kausjon/ble-lurt-av-banken-til-a-kausjonere/
Kausjonsansvaret kan bortfalle
Brudd på opplysningsplikten eller frarådingsplikten kan lede til at kausjonsansvaret nedsettes eller bortfaller. Men forutsetningen er at det foreligger årsakssammenheng mellom opplysningssvikten og kausjonen, med andre ord at kausjonen ikke ville blitt inngått dersom kausjonisten hadde kjent de aktuelle opplysningene.
Opplysningssvikt førte ikke bortfall
I en sak for lagmannsretten var ikke bankens opplysningssvikt nok til at kausjonsansvaret bortfalt. To partnere i et selskap hadde solidarisk forbrukerkausjon for firmaets lån. Selskapet gikk konkurs og det viste seg at medkausjonisten hadde dårlig økonomi. Banken visste om dette forholdet, men hadde ikke gitt opplysning om dette til den andre kausjonisten da avtalen ble inngått. Retten kom til at banken hadde brutt sin opplysningsplikt, men at kausjonisten ikke ville unnlatt å kausjonere om han hadde fått disse opplysningene. Selskapets planer var realistiske og retten fant ikke holdepunkter for at han ville ha unnlatt å kausjonere om han hadde fulle opplysninger om partens økonomi.
Visste ikke hva han skrev under på
En person med dårlige norskkunnskaper undertegnet på en avtale han ikke visste var en kausjonsavtale. Etter alminnelig norsk rett er hovedregelen at man selv må bære risikoen for å ha undertegnet dokumenter man ikke kjente innholdet av. Lagmannsretten uttalte imidlertid at det ikke uten videre er gitt at personer som ikke forstår språket i dokumentet og som undertegner i tillit til andres forklaring om innholdet, skal bedømmes på samme måte som de som forstår språket. Banken hadde i dette tilfellet ikke forklart kunden godt nok hva han skrev under på. Banken hadde heller ikke oppfylt frarådingsplikten selv om kausjonistens økonomi klart tilsa at han burde ha blitt frarådet. Retten fant det videre sannsynlig at han ikke ville ha stilt seg som realkausjonist, hvis han hadde fått kunnskap om at nettopp dét var tema.