Lånte bort over en million uten skriftlig låneavtale og sikkerhetsstillelse
Det ble foretatt to pengeoverføringer fra en privatperson til en annen, men dette uten skriftlig låneavtale. Det oppsto tvist om hvorvidt overføringene utgjorde et lån eller ikke.
Partene ble kjent med hverandre tidlig på 2000-tallet. A hadde etablert et entreprenørselskap og utførte oppdrag for B gjennom dette. Over tid utviklet partene et nært forhold og de ble gode venner.
Overførte beløp på kr. 1 300 000,- og kr. 300 000,-
Etterhvert som årene gikk overførte A to beløp til B på henholdsvis kr. 1 300 000,- og kr. 300 000,-. På førstnevnte betaling markerte han bilaget med «Lån», mens «Loan» på betaling nummer to. Disse overføringene fant sted fordi B hadde et likviditetsbehov.
Uten skriftlig låneavtale eller sikkerhetsstillelse
A overførte de ovennevnte beløpene uten å utforme noen skriftlig låneavtale. Det ble heller ikke stilt noen sikkerhetsstillelse eller nevnt noe om tilbakebetaling eller renteberegning. De eneste objektive bevismomentene som forelå og som trakk i retning av at overføringene utgjorde et lån var bilagene som stod anmerket med «Loan»/»Lån».
Krevde gjelden inn for domstolene
Årene gikk og A ønsket etterhvert å kreve pengene tilbake. Han minte B på lånet og purret på tilbakebetaling, men ingenting skjedde. A sendte deretter påkrav og prosessvarsel og saken ble brakt inn for forliksrådet. B møtte ikke opp til sakens behandling og forliksrådet avsa derfor fraværsdom i A’s favør. Ved stevning brakte B saken inn for tingretten. Tingretten fant at overføringene utgjorde lån og dømte han til å betale det omtvistede beløpet. B anket dommen videre til lagmannsretten.
Skyldner var erfaren forretningsmann
B hevdet for lagmannsretten at han ikke var sikker på hva overføringen på kr. 1 300 000,- gjaldt. Lagmannsretten fant det påfallende at han ikke kunne rekonstruere hva utbetalingen gjaldt. Det ble særlig vist til at B var en erfaren forretningsmann, noe som presumptivt talte for at han hadde oversikt over de transaksjoner han var involvert i. Spesielt når det var snakk om et så betydelig beløp.
Långivers forklaring understøttet av bevisene i saken
Etter rettens syn var A’s forklaring om at overføringene var lån plausibel. Forklaringen ble understøttet av tidsnære bevis i saken og omstendighetene for øvrig. Det at B ikke evnet å belyse hva overføringene gjaldt, og i liten grad bidro til å opplyse saken, trakk også i retning av at overføringene var lån. Det ble altså ansett som bevist at overføringen var et lån uten skriftlig låneavtale.
Skyldner hevdet kravet var tapt ved passivitet
For at denne anførselen skulle føre frem måtte skyldneren ha vært i god tro for at forpliktelsen skulle anses som bortfalt. Retten la imidlertid til grunn at A ved flere anledninger muntlig hadde tatt opp spørsmålet om tilbakebetaling av lånegjelden. Det at långiver ikke hadde forholdt seg passiv og at skyldner hadde vært klar over gjeldsforpliktelsen, medførte at kravet om tilbakebetaling ikke var bortfalt som følge av passivitet.
Långiver vant saken i sin helhet
Til tross for at overføringen ble utført uten skriftlig låneavtale, vant A saken i sin helhet og fikk medhold i påstanden om at overføringene var lån. Han fikk derfor full erstatning for sine sakskostnader fra motparten og sitt krav på kr. 1 290 000,- innvilget.
Selv om det endte bra for denne långiveren kunne imidlertid både tid og kostnader vært spart ved at vedkommende hadde sikret seg gjennom å nedfelle låneavtalen skriftlig. Selv om muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, er det et faktum at det oppstår større bevisproblemer ved muntlige avtaler. Vi vil i alle tilfeller oppfordre til at avtaler nedfelles skriftlig, både når kontraktspartene er nærstående og når de ikke har noen personlig tilknytning til hverandre.
Les mer i denne artikkelen om lån mellom familiemedlemmer:
https://osloadvokatene.no/kontrakt/fordringer/tilbakebetaling-lan/