Koronakrisen: Må inngåtte avtaler og kontrakter holdes?

---

Korona-pandemien påvirker oss alle og har rammet samfunnet på en måte som vi aldri tidligere har sett. Situasjonen er kaotisk og usikkerheten om hva som vil skje fremover er stor. Tiltakene som er iverksatt av myndighetene for å begrense ytterligere spredning er strenge, og medfører en rekke negative konsekvenser som også påvirker næringslivet i betydelig grad. Tiltak og restriksjoner har blant annet ført til at virksomheter må holde stengt, at ansatte blir satt i karantene, permittert og oppsagt, og at den generelle aktiviteten og omsetningen i samfunnet er lav.

Tiltak og restriksjoner kan også påvirke inngåtte og pågående avtaler

Tiltakene som er iverksatt vil også kunne påvirke oppfyllelsen av inngåtte og pågående avtaler. Karantenereglene kan for eksempel føre til at tjenesteavtaler ikke lar seg oppfylle, og inn- og utreiserestriksjoner kan føre til at leverandøren ikke får levert det de har avtalt å levere til oppdragsgiver i tide. I tilfeller hvor store deler av arbeidsstokken blir indisponert på grunn av pandemien, vil dette også kunne medføre at at bedrifter får problemer med å få ferdigstilt arbeid i henhold til en inngått kontrakt.

Hovedregelen er at avtaler skal holdes

Den klare hovedregelen i norsk rett er at avtaler skal holdes. Dette innebærer at partene plikter å oppfylle sine forpliktelser i henhold til en inngått avtale. I de tilfeller en part ikke klarer å oppfylle sin del av avtalen vil han som hovedregel kunne holdes ansvarlig for avtalebrudd og eventuelle tap som han har påført den annen part.

De tiltak og restriksjoner som er iverksatt av myndighetene vil altså kunne føre til at mange ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser i henhold til en inngått avtale. I de tilfeller hvor koronakrisen er en direkte årsak til misligholdet kan det imidlertid synes urimelig at en part skal holdes ansvarlig for den annen parts tap, ettersom misligholdet skyldes forhold utenfor partenes kontroll.

Adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen

I tilfeller hvor koronakrisen er årsaken til at en part ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser, vil det i enkelte tilfeller kunne foreligge et såkalt force majeure-tilfelle som kan danne grunnlag for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om at avtaler skal holdes. Dette innebærer at den forpliktede part blir fritatt sin kontraktsforpliktelse uten at han blir erstatningsansvarlig, ettersom misligholdet skyldes en ekstraordinær omstendighet utenfor menneskelig kontroll.

Læren om force majeure (kontrollansvar)

Force majeure er et kontraktsrettslig prinsipp som innebærer ansvarsfrihet på visse vilkår dersom misligholdet skyldes ekstraordinære omstendigheter utenfor en parts kontroll. Læren om force majeure har blitt inntatt i flere av kontraktslovene slik som blant annet kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven. I store kontrakter hvor partene har avtalefrihet er det også ofte inntatt en klausul om force majeure, slik at det er kontraktsfestet at partene har mulighet til å fri seg fra ansvar eller å revidere kontrakten, i de tilfeller hvor det oppstår ekstraordinære hendelser utenfor deres kontroll.

Det er høy terskel for å gjøre unntak fra den klare hovedregelen om ansvar for å oppfylle avtaler, og dersom en forpliktet part skal kunne påberope seg ansvarsfrihet i medhold av læren om force majeure må tre vilkår være oppfylt.

Det må foreligge en force majeure-begivenhet

For det første må det foreligge en hendelse som ligger utenfor den forpliktede part sin kontroll på en slik måte at det hverken gjennom planlegging eller styring ville vært mulig å eliminere den. Typiske force majeure-begivenheter er blant annet menneskeskapte hendelser slik som streik, statskupp, terror og krig, og naturgitte forhold slik som jordskjelv, flom, vulkanutbrudd, epidemier og pandemier. Korona-pandemien rammet samfunnet plutselig og uventet på en måte få kunne forutse omfanget av, og er dermed en typisk force majeure-begivenhet.

Hindringen må være av en slik karakter at den ikke med rimelighet kunne ventes å ha blitt tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det foreligger en force majeure-begivenhet for at en part som i utgangspunktet var forpliktet etter avtalen skal kunne fritas for ansvar. Skal den forpliktede part kunne fritas for ansvar må også hindringen være av en slik karakter at den ikke med rimelighet kunne ventes å ha blitt tatt i betraktning ved avtaleinngåelsen.

Dette innebærer at unntaket fra hovedregelen om at avtaler skal holdes bare er aktuelt i tilfeller hvor avtalen ble inngått før man var klar over omfanget av korona-pandemien, og ikke hadde forutsetninger for å ta høyde for dette i avtalen. I dag er pandemien et kjent og utbredt fenomen og vil dermed ikke lenger kunne regnes som en risiko utenfor partenes kontroll. I dag er altså korona-pandemien en hindring som partene må ta i betraktning ved nye avtaleinngåelser og avtalerevisjon. For avtaler som inngås etter korona-utbruddet hvor vi er klar over omfanget av pandemien, vil ansvarsfrihet i medhold av force majeure dermed ikke lenger være aktuelt.

Hindringen må ikke kunne unngås eller overvinnes

Et tredje vilkår for at unntaket skal kunne komme til anvendelse er at hindringen ikke må kunne unngås eller overvinnes. Det er dermed ikke tilstrekkelig at oppfyllelse blir vanskeligere enn først antatt. Samtidig er det ikke et krav om at oppfyllelse må være umulig. Det sentrale vil være om oppfyllelse vil medføre vansker og kostnader i en slik grad at oppfyllelse blir urimelig byrdefullt for den forpliktede part.

Utfordringer i forbindelse med korona-pandemien vil altså ikke automatisk utgjøre et force majeure-tilfelle. Om det er grunnlag for ansvarsfrihet vil bero på en konkret tolkning av kontrakten og de omstendigheter som har oppstått som følge av korona-pandemien, herunder de tiltak og restriksjoner som er iverksatt av offentlige myndigheter.

En skyldner har alltid ansvar for betaling til rett tid

Det er også verdt å nevne at force majeure normalt ikke vil kunne påberopes ved betalingsmislighold, uavhengig av årsak. Egen økonomisk svikt vil ikke gi grunnlag for ansvarsfrihet, og en skyldner har alltid ansvar for betaling til rett tid. Frem til nå har det bare vært grunnlag for force majeure i de tilfeller betaling ikke har vært mulig fordi en begivenhet har ført til at de generelle betalingssystemene svikter.

Likevel er dagens situasjon helt spesiell. Tiltak og pålegg for å hindre spredning av korona-viruset innebærer at bedrifter som treningssentre, serveringssteder og frisører må holde stengt. Dette fører til at omsetningen uteblir og at husleien blir vanskelig eller umulig å betale. Disse svært inngripende tiltakene vil av den grunn med all sannsynlighet bli ansett som en force majeure-hendelse, slik at leietakeren rettmessig kan kreve utsettelse av sine betalingsforpliktelser uten å måtte risikere tvangsfravikelse.

At kjøper ikke lenger har behov for varen eller tjenesten vil ikke danne grunnlag for ansvarsfrihet

Det vil heller ikke være mulig å påberope seg force majeure i de tilfeller en kjøper ikke lenger har behov for det han har kjøpt, selv om dette skyldes en uforutsett hendelse. Korona-pandemien har utvilsomt ført til at mange bedrifter har kjøpt varer og tjenester de ikke lenger har behov for. Et reiseselskap vil eksempelvis ikke lenger kunne dra nytte av en leiekontrakt med et hotell i Italia for sommersesongen, og en som driver et serveringssted på fjellet vil trolig sitte igjen med en rekke varer han ikke har behov for på grunn av uteblitte gjester i påsken.

Mange kommer til å lide på grunn av at det ikke lenger finns et fungerende marked for en rekke varer og tjenester. Den klare hovedregelen er at det vil være bestillerens problem dersom han ikke lenger kan dra nytte av ytelsen. Skal man kunne avbestille må det være grunnlag for dette i avtalen. I de tilfeller avtalen ikke gir en slik rett, er bestillerens beste mulighet å forsøke å forhandle seg ut av avtalen, slik at leverandøren frivillig går med på avbestilling.

De juridiske problemstillingene som vil oppstå er mange

Dagens situasjon er kaotisk. Vi vet enda ikke hvilke samfunnsøkonomiske ettervirkninger pandemien vil få, og de juridiske problemstillingene som vil oppstå i kjølevannet av virusutbruddet er mangfoldige og kompliserte. Likevel vil trolig myndighetene og de fleste kontraktspartene vise forståelse og fleksibilitet ved håndteringen av konsekvensene pandemien medfører. Et godt råd er derfor å gå i dialog med din kontraktspart eller den aktuelle offentlige myndighet så tidlig som mulig, og gi varsel om et mulig kontraktsbrudd så snart du mener det kan bli en realitet. Gjennom dialog og samarbeid vil dere kanskje overvinne de utfordringer som ligger i veien for at deres felles forpliktelser og ønsker.

Har du behov for hjelp?

Ta kontakt med Osloadvokatene dersom du har behov hjelp med de juridiske utfordringene og problemstillingene du eller din bedrift opplever i forbindelse med korona-pandemien. Vi har flere dyktige advokater som vil gjøre sitt beste for å hjelpe deg med din sak.