Enke måtte betale en halv million kroner på grunn av en bindende muntlig avtale om tilbakebetaling

---

Nylig vant Osloadvokatene en sak i Borgarting lagmannsrett. Hovedspørsmålet retten tok stilling til var om partene hadde inngått en bindende muntlig avtale om tilbakebetaling av utlegg som ankemotparten hadde betalt for den ankende part. Både tingretten og lagmannsretten kom til at partene hadde inngått en bindende muntlig avtale, og den ankende part ble dømt til å tilbakebetale de utgifter ankemotparten hadde betalt for vedkommende over flere år. Osloadvokatene vant dermed saken både i tingretten og i lagmannsretten, og den ankende part ble dømt til å dekke motpartens sakskostnader.

En krevende periode med to dødsfall i familien

I 2012 befant den ankende part seg i en svært krevende situasjon, både personlig og økonomisk. Hun hadde nylig mistet sin datter på 18 år, og kort tid etter døde hennes ektemann. Ektemannen sitt selskap hadde misligholdt en rekke betalingsforpliktelser, og etter hans bortgang ble både hytten på Geilo, leiligheten i Spania og familiens bolig utsatt for kreditorpågang. På dette tidspunktet var enken uten arbeid, mottok sykepenger og etterhvert etterlattepensjon. Hun fikk store økonomiske problemer, og hadde ikke midler til å dekke løpende utgifter knyttet til de tre eiendommene.

Enken fikk økonomisk hjelp fra svogeren og hans kone

Broren til den avdøde mannen og hans kone ønsket å hjelpe svigerinnen i den vanskelige perioden, og tilbød seg derfor å hjelpe henne økonomisk. Allerede under minnestunden tilbød svogeren seg å betale forfalte og ubetalte fakturaer, og kort tid etter fikk han overlevert store mengder med uåpnet post og fakturaer fra svigerinnen. Flere av fakturaene var forfalt og misligholdt over tid, og blant regningene var det en faktura på 73 500 kroner som bestod av forfalte krav på fellesutgifter knyttet til leiligheten i Spania.

Svogeren og hans kone fortsatte å dekke enken sine løpende utgifter, og etterhvert ble de fleste fakturaene sendt direkte til svogeren. Fra februar 2013 betalte ekteparet en rekke fakturaer som knyttet seg både til enken personlig og til hytten på Geilo, leiligheten i Spania og eneboligen hennes.

Det ble aldri nedtegnet skriftlig at pengene skulle tilbakebetales

Enken hadde ved flere anledninger lovet ekteparet at de skulle få pengene tilbake så snart en av eiendommene ble solgt. Partene inngikk imidlertid aldri noen skriftlig avtale om dette, og avtalen ble aldri formalisert.

Både eneboligen og hytten på Geilo ble solgt i 2017

I løpet av 2017 ble enkens enebolig solgt for rundt 13 millioner kroner og hytten på Geilo solgt for rundt 4 millioner kroner. Salget førte til at enken fikk frigjort kapital, og dermed midler til å klare seg økonomisk. Etter salget ønsket derfor svogeren og hans kone å få tilbakebetalt utgiftene de hadde dekket for svigerinnen fra 2013 og frem til 2017.

Svigerinnen motsatte seg å betale tilbake utleggene

Svigerinnen motsatte seg imidlertid å betale tilbake utleggene, og hevdet at det ikke var inngått en bindende avtale om at utleggene skulle tilbakebetales. Av den grunn hevdet hun at hun ikke var pliktig å tilbakebetale de utgifter svogeren og hans kone hadde dekket i løpet av de siste fem årene.

Ekteparet henvendte seg til Osloadvokatene

Da svigerinnen nektet å tilbakebetale utleggene ble ekteparet fortvilet ettersom et løfte om tilbakebetaling hadde vært en klar forutsetning for at de skulle dekke enkens løpende kostnader over flere år. Ekteparet tok derfor kontakt med Osloadvokatene for å få hjelp med å løse situasjonen.

Osloadvokatene tok saken, og på vegne av ekteparet sendte hun et brev til kvinnen med krav om tilbakebetaling av deres utlegg som knyttet seg til svigerinnen personlig og hennes tre eiendommer. I brevet ble det presisert at utleggene som knyttet seg til hytten på Geilo bare ble krevd tilbake med en halvpart ettersom ekteparet hadde fått låne hytten i perioder. I brevet ble kravet angitt til totalt 491 257 kroner og betalingsfristen ble satt til 14 dager.

Reiste søksmål for Oslo tingrett

Svigerinnen gikk imidlertid ikke med på å tilbakebetale pengene. Ekteparet gikk derfor til søksmål mot svigerinnen med krav om tilbakebetaling av utleggene. Med bistand fra Osloadvokatene fikk ekteparet medhold i tingretten og svigerinnen ble dømt til å tilbakebetale de utgifter ekteparet hadde dekket. Svigerinnen anket imidlertid dommen og ankebehandlingen ble avholdt i Borgarting lagmannsrett i oktober 2019.

Hevdet at ekteparet hadde dekket kostnadene i egen interesse

Også under ankebehandlingen hevdet enken at det ikke var inngått en bindende avtale om at pengene skulle tilbakebetales og hun av den grunn ikke var pliktig å tilbakebetale utleggene. Hun mente at svogeren og hans kone hadde betalt fakturaene i egen interesse ettersom de ved flere anledninger hadde benyttet seg av både hytten på Geilo og leiligheten i Spania. Videre gjorde hun gjeldende at dersom de hadde ment at utleggene skulle tilbakebetales burde svogeren forsikret seg om at hun faktisk forstod dette da avtalen ble inngått.

Selv om avtalen ikke var nedtegnet skriftlig var den like fullt bindende

På vegne av ekteparet hevdet Osloadvokatene at det forelå en bindende muntlig avtale mellom partene som innebar at enken var pliktig til å tilbakebetale utleggene. Avtalen var inngått muntlig mellom partene i løpet av 2013, og hadde utviklet seg gjennom flere samtaler. Ved flere anledninger hadde enken gitt uttrykk for at hun ville tilbakebetale utleggene så snart en av eiendommene ble solgt. Det hadde ikke vært aktuelt for ekteparet å betale fakturaene dersom de ikke hadde fått et løfte om tilbakebetaling.

Lagmannsretten tok stilling til om det var inngått en bindende muntlig avtale

Hovedproblemstillingen som lagmannsretten skulle ta stilling til var dermed om det var inngått en bindende muntlig avtale om at ekteparet i en periode skulle dekke kvinnens løpende utgifter, mot at hun skulle tilbakebetale utleggene så snart noen av eiendommene ble realisert.

Innledningsvis viste lagmannsretten til Høyesterettspraksis og uttalte at vurderingen av om det foreligger en bindende avtale vil bero på en konkret helhetsvurdering hvor det sentrale vil være om ekteparet hadde rimelig grunn til å forstå enken sine utsagn og opptreden slik at hun hadde bundet seg til å tilbakebetale utleggene.

Ekteparet hadde rimelig grunn til å tro at det forelå en forpliktelse om tilbakebetaling

Retten foretok deretter en konkret vurdering og uttalte at det hadde formodningen mot seg at ekteparet med sin alminnelige økonomi og uten eierskap til eiendommene, ville dekke enkens utgifter uten at de var blitt gitt et løfte om å få pengene tilbake. Videre la retten vekt på at det fremstod som rimelig klart for partene at enken ville få frigjort betydelige midler når noen av eiendommene ble solgt. Da ekteparet også hadde oppbevart fakturaene i en egen perm fant retten det bevist at ekteparet hadde rimelig grunn til å tro at enken hadde forpliktet seg til å betale tilbake utleggene.

Enken tapte også i lagmannsretten

Under ankebehandlingen bemerket retten at det hadde vært fornuftig å nedtegne avtalen skriftlig, men at dette ikke var avgjørende. Gitt den vanskelige situasjonen partene befant seg i da avtalen ble inngått, var det etter rettens syn naturlig at avtalen ikke ble formalisert og at partene handlet i tillit til muntlige utsagn.

Lagmannsretten kom dermed i likhet med tingretten til at det forelå en muntlig bindende avtale mellom partene og enken ble dømt til å tilbakebetale utleggene til sin svoger og hans kone. Videre ble enken også dømt til å dekke ekteparets sakskostnader.

Trenger du hjelp i forbindelse med en lignende sak?

Osloadvokatene har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring innen avtalerett. Ta kontakt dersom du ønsker hjelp med din sak. Våre advokater hjelper deg gjerne.