Aksjeselskap eller selskap?
Ved opprettelsen av et selskap er det en rekke forhold å ta stilling til. Et av spørsmålene er hvilken selskapsform man bør velge. I Norge utgjør den store hoveddelen av de selskaper som stiftes ansvarlig selskap og aksjeselskap. Mellom disse selskapsformene er det visse likheter, men også en del ulikheter som vil kunne ha betydning for virksomheten og deltakerne.
En sentral forskjell mellom aksjeselskap og ansvarlig selskap er ansvaret til deltakerne for selskapets forpliktelser. Med deltakerne menes eierne av selskapet. Disse benevnes gjerne som aksjeeiere eller aksjonærer i et aksjeselskap.
Selskap
I et ansvarlig selskap er hovedregelen at deltakeren har et ”ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser”, jf. sel. § 1-2 bokstav b. At ansvaret er ”ubegrenset” gir uttrykk for at det gjelder et solidaransvar. Dette innebærer at hver enkelt deltaker overfor kreditorene kan holdes ansvarlig for selskapets samlede forpliktelser. At ansvaret er ”personlig” innebærer videre at deltakeren hefter med sin personlige formue.
Aksjeselskap
I et aksjeselskap er derimot ansvarsforholdet til aksjonæren begrenset og upersonlig, jf. asl. § 1-1. At ansvaret er begrenset innebærer at aksjonærene bare hefter for selskapets forpliktelser tilsvarende innskuddet. At ansvaret er upersonlig innebærer at kreditorene aldri kan kreve at aksjonærene dekker selskapets forpliktelser med sin personlige formue.
Av dette fremgår det at aksjeselskapsformen reduserer risikoen for mulig ansvar for selskapets forpliktelser sammenlignet med det ansvarlige selskapet. Aksjeselskapsformen vil dermed som hovedregel være best egnet for risikopregede virksomheter, hvor ansvar for selskapets forpliktelser vil kunne aktualiseres.
Redusere risikoen for deltagere i selskap
Det er imidlertid mulig å redusere risikoen for deltakerne i et ansvarlig selskap i en viss grad. Det bestemmes i sel. § 1-1 siste punktum at deltakerne kan avtale at ansvaret for selskapets forpliktelser skal være delt. Dette innebærer at hver av deltakerne svarer for en brøkdel eller prosentdel av selskapets samlede forpliktelser. Deltakerne må avtale hvor stor brøkdel eller prosentdel hver skal hefte for, og det er forutsetning at delene til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser.
Risikobegrensning
Dersom det avtales mellom deltakerne at ansvaret skal være delt, vil ikke kreditor kunne holde en av deltakerne ansvarlig for hele fordringen mot selskapet. Kreditor er dermed henvist til å søke dekning hos hver av deltakerne ut i fra den brøkdel eller prosentdel hver enkelt svarer for. Dette innebærer således en risikobegrensning i forhold til solidaransvaret som er utgangspunktet for ansvarlige selskap. Ansvaret vil likevel kunne komme opp i betydelige beløp ettersom deltakernes ansvar samlet til ethvert tidspunkt vil tilsvare det totale utestående kravet mot selskapet.
Ansvarsgjennombrudd
Gjennom rettspraksis er spørsmålet om såkalt ansvarsgjennombrudd blitt tatt opp. Læren om ansvarsgjennombrudd innebærer at det gjøres unntak fra ansvarsbegrensningen som generelt gjelder i aksjeselskap. Et slikt unntak vil innebære at ansvaret for aksjonæren blir ubegrenset, og at aksjonæren dermed kan holdes direkte ansvarlig for selskapets forpliktelser. Det er fremdeles usikkert om det finnes en slik regel i norsk rett, men Høyesterett har uttalt et eventuelt ansvarsgjennombrudd må vurderes ut fra to typer argumenter. Det ene argumentet er om det fremstår som ”utilbørlig” overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen, og det andre er om det har vært en sammenblanding mellom selskapene som gjør at det formelle selskapsforhold ikke fortjener vern.
Flertallskrav og krav til enstemmighet
I både aksjeselskap og ansvarlig selskap sitter deltakerne og aksjonærene i selskapets øverste organ. I aksjeselskapet kalles det øverste organet generalforsamlingen, mens i ansvarlig selskap kalles det øverste organet selskapsmøtet. Aksjeloven oppstiller en rekke saksbehandlingsregler for både innkallelse til generalforsamling, hvilke saker som kan tas opp under generalforsamlingen, og hvordan sakene skal behandles. Etter selskapsloven gjelder det derimot beskjedne saksbehandlingskrav for gjennomføring av selskapsmøtet. Denne forskjellen må for det første forstås på bakgrunn av at beslutninger i selskapsmøtet krever tilslutning fra samtlige deltakere, jf. sel. § 2-12, mens beslutninger fra generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer, jf. asl. § 5-17 (1). Gjennom de strenge saksbehandlingsreglene i aksjeselskapsloven sikres dermed særlig minoritetsaksjonærens interesser. Kravet til enstemmighet i ansvarlig selskap medfører at derimot er mindre behov for strenge saksbehandlingsregler.
Overdragelse av andel
I ansvarlig selskap kan andelen i selskapet bare gå over til ny eier når det foreligger samtykke fra alle de øvrige deltakerne i et ansvarlig selskap, jf. sel. § 2-28. I et aksjeselskap er derimot hovedregelen at aksjonær kan overdra sin andel. Styret kan nekte overdragelse dersom det foreligger saklig grunn for det, jf. asl. §§ 4-15 og 4-16 . Hensynet bak den begrensede overdragelsesretten i ansvarlig selskap er at deltakerne ikke skal kunne tvinges til å få inn en deltaker som de ikke ønsker å samarbeide med når de kan holdes personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser. Dette hensynet gjør seg derimot ikke gjeldende i aksjeselskap.
Har du spørsmål om aksjeselskap eller selskap?
Kontakt Osloadvokatene ved advokat Svein Wennevik
wennevik@advokat.no eller telefon +47 924 11 010
Relaterte saker: