Dine rettigheter når selgeren gir uriktige opplysninger eller unnlater å gi opplysninger

---

Mange opplever at selgeren unnlater å gi opplysninger om forhold som du som kjøper med rimelighet må forvente å få. Dette er et svært utbredt problem, slik at det er viktig å ha kjennskap til hva du har krav på i disse situasjonene.

Mange opplever at selgeren gir uriktige opplysninger eller villedende opplysninger om salgsgjenstanden.

Opplysningssvikt

Opplysningssvikt omfatter to ulike situasjoner:

• Selger har gitt uriktige eller villedende opplysninger
• Selger har unnlatt å gi opplysninger som kjøperen med rimelighet må forvente å få

For førstnevnte situasjon vil selgerens opplysninger utgjøre grunnlaget for misligholdsbeføyelser (sanksjoner som kjøperen kan sette i verk, eks. heving eller prisavslag). For den andre situasjonen kan kjøperens forventninger bli bestemmende for kontraktens innhold. Dersom salgsgjenstanden ikke er sammenfallende med kjøperens forventninger, kan konsekvensen bli mislighold.

Det er viktig å skille mellom disse situasjonene fordi de reguleres av ulike regler. Den første situasjonen hvor selger har gitt uriktige opplysinger eller villedende opplysninger reguleres av reglene om opplysningsrisiko. Den andre situasjonen hvor selger har unnlatt å gi opplysninger kjøperen med rimelighet kunne forvente å få, reguleres av reglene om opplysningsplikt.

Reglene om opplysningsrisiko – Uriktige opplysninger

Det grunnleggende spørsmålet som oppstår her, er hvem som må ta konsekvensene av at det er gitt villedende eller uriktige opplysninger.  Kjøpsloven § 18 besvarer spørsmålet; selgeren har ansvaret for uriktige og villedende opplysninger, og må dermed bære konsekvensene av disse.

Det er imidlertid slik at ikke alle uriktige eller villedende opplysninger som selgeren har avgitt, er vernet av kjøpsloven § 18. For at § 18 skal komme til anvendelse må opplysningene som selgeren har avgitt, være egnet til å gi kjøperen bestemte forventninger om salgstingens egenskaper. Videre må disse opplysningene ha virket inn på kjøpet. Dette innebærer at dersom selgerens opplysninger uansett ikke har hatt betydning for kjøpet, vil ikke opplysningene medføre mislighold. Det er altså et krav om at opplysningene har virket motiverende for kjøpet.

Dersom det foreligger opplysninger som oppfyller de ovennevte kravene, kan kjøperen ha rett til å få pengene tilbake(heving), prisavslag osv.

Reglene om opplysningsplikt – Det er ikke gitt opplysninger

Utgangspunktet i norsk rett er at hver av kontraktspartene har risikoen for egne forventninger og forutsetninger, slik at det ikke gjelder en generell opplysningsplikt for den annen part. Dette utgangspunktet er imidlertid modifisert i en rekke lover og gjennom rettspraksis. Det vil foreligge opplysningsplikt i situasjoner der det ville være uredelig for selgeren å holde seg taus. Selgeren kan med andre ord ikke lure kjøperen inn i et dårlig kjøp ved å unnlate å opplyse om viktige forhold ved salgsgjenstanden. Dette prinsippet gjelder generelt i kjøpsretten.

Opplysningsplikten er nedfelt i forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b:
«Selgeren ved kjøpet har forsøkt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet.»

Konsekvensen av misligholdt opplysningsplikt

Dersom selgerens opplysningsplikt ikke er overholdt, vil kjøperens forventninger være bestemmende for innholdet i kontrakten. Dersom salgstingen ikke svarer til kjøperens forventninger, utgjør dette et mislighold.