{"id":2355,"date":"2025-02-14T15:29:02","date_gmt":"2025-02-14T14:29:02","guid":{"rendered":"https:\/\/osloadvokatene.dev.kodeks.no\/vet-du-hva-som-skal-til-for-a-anke-en-sak-til-lagmannsretten\/"},"modified":"2025-03-07T10:50:11","modified_gmt":"2025-03-07T09:50:11","slug":"vet-du-hva-som-skal-til-for-a-anke-en-sak-til-lagmannsretten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/osloadvokatene.no\/vet-du-hva-som-skal-til-for-a-anke-en-sak-til-lagmannsretten\/","title":{"rendered":"Vet du hva som skal til for \u00e5 anke en sak til lagmannsretten?"},"content":{"rendered":"\n
\n\n
\n
\"\"<\/div>
Personskade<\/a>

Vet du hva som skal til for \u00e5 anke en sak til lagmannsretten?<\/h1><\/div>
Adgangen til \u00e5 anke saker til lagmannsretten f\u00f8lger av tvistelovens bestemmelser. Lagmannsretten m\u00e5 av og til samtykke til at en sak tas til behandling. Andre ganger er sakens ideelle interesser s\u00e5 sterke at samtykke fra domstolen ikke er p\u00e5krevd.<\/div><\/div>\n <\/div>\n <\/section>\n\n\n\n\n
\n
\n\n
\n

Lovens utgangspunkt<\/strong><\/h2>\n

Det f\u00f8lger av tvisteloven \u00a7 29-13 (1) at saker om formuesverdier hvor tvistesummen er under kr. 250.000, trenger lagmannsrettens samtykke for \u00e5 kunne tas opp til behandling. Slikt samtykke er likevel ikke n\u00f8dvendig dersom saken gjelder s\u00e5kalte ideelle interesser, se tvisteloven \u00a7 17-1 tredje ledd. N\u00e5r man vurderer \u00e5 p\u00e5anke en avgj\u00f8relse, vil vurderingen ofte handle om hvor grensen g\u00e5r mellom formuesverdier og ideelle interesser.<\/p>\n

Hva folk flest vil f\u00f8le<\/strong><\/h3>\n

Uttrykket formuesverdi anses som et objektivt vilk\u00e5r. Hva en selv m\u00e5tte f\u00f8le om saken sin, spiller derfor sv\u00e6rt liten rolle n\u00e5r det skal vurderes om saken gjelder en formuesverdi. Dette er sikker rett og er lagt til grunn av H\u00f8yesteretts ankeutvalg i HR-2021-2188 og i saken inntatt i Rt. 2005 s. 1036. I den f\u00f8rste saken uttales det f\u00f8lgende:<\/p>\n

«Ved bed\u00f8mmelsen av om en sak gjelder en formuesverdi eller ideelle interesser, er det avgj\u00f8rende hva folk flest vil f\u00f8le i en tilsvarende situasjon. De aktuelle parters rent subjektive vurderinger er ikke avgj\u00f8rende.»<\/em><\/p>\n

H\u00f8yesterett har ogs\u00e5 lagt til grunn at det har mindre betydning hva som har gitt opphavet til at det er blitt en sak. Man kan derfor ha tilstrekkelig \u00f8konomisk interesse i en sak som bygger p\u00e5 en familiekonflikt eller fordeling av arv. Det som derimot har betydning, er hvilken \u00f8konomisk interesse en part har i \u00e5 vinne ankesaken.<\/p>\n

St\u00e5r man overfor et grensetilfelle hvor man er i tvil om det er en formuesverdi eller en ideell verdi, vil temaet for vurderingen v\u00e6re hva som fremtrer som mest dominerende.<\/p>\n

Hvem har brakt saken inn?<\/strong><\/h3>\n

Hvilken rolle partene opptrer i, kan f\u00e5 betydning ved denne vurderingen. En arbeidstaker<\/em> som mener han er sagt opp p\u00e5 usaklig grunnlag, vil antagelig ha en mer ideell interesse i utfallet i saken. Fra arbeidsgiver<\/em>s side kan det stille seg annerledes. St\u00e5r oppsigelsen seg, vil det ofte sl\u00e5 ut p\u00e5 selskapets \u00f8konomiske stilling, slik at tvisten dermed representerer formuesverdier.<\/p>\n

I saken inntatt i Rt. 2000 s. 1599 hevdet arbeidstaker \u00e5 ha krav p\u00e5 kortere arbeidsuke enn 37,5 time. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om lagmannsretten kunne nekte \u00e5 ta saken til behandling, uttalte H\u00f8yesterett at det fra arbeidstakers side ville ha stor velferdsmessig betydning \u00e5 f\u00e5 saken fremmet. Sett fra arbeidstakers side inneholdt saken «klare elementer av ikke-\u00f8konomisk karakter» og dermed var de ideelle interessene som var mest fremtredende i saken. Lagmannsretten kunne dermed ikke nekte saken fremmet med den begrunnelse at det var en sak om formuesverdier.<\/p>\n

Flere nabokonflikter om formuesverdier<\/strong><\/h3>\n

I 2005-saken som vi viste til over, hevdet B, nabo av A, at bryggeanlegget som var oppf\u00f8rt p\u00e5 A sin eiendom var i strid med hva han m\u00e5tte t\u00e5le etter nabolovens \u00a7 2. Naboen hadde f\u00e5tt dispensasjon til \u00e5 oppf\u00f8re bryggen, men B sto fast ved at dispensasjonsvedtaket fra kommunen var ugyldig. N\u00e5r saken til slutt havnet hos ankeutvalget i H\u00f8yesterett, sto striden om hvorvidt lagmannsretten hadde rett i at bryggesaken kunne nektes fremmet for dem.<\/p>\n

H\u00f8yesteretts ankeutvalg konkluderte med at saken med vedtaket som ga tillatelse til \u00e5 oppf\u00f8re bryggen, gjaldt formuesverdier. De viste blant annet til en sak som ogs\u00e5 gjaldt en nabokonflikt. I den saken ble det satt ut en trampoline i nabog\u00e5rden som hadde laget mye st\u00f8y for omgivelsene. N\u00e5r saken ble tatt opp ble ogs\u00e5 dette ansett som en sak om formuesverdier.<\/p>\n

Ta kontakt med Osloadvokatene<\/h3>\n

Osloadvokatene vil vurdere om saken din egner seg for videre behandling i lagmannsretten. Ta kontakt med oss for \u00e5 f\u00e5 en ekstern evaluering av saken din, vi bist\u00e5r ofte i saker hvor klienten har rettshjelpsdekning gjennom sin forsikring.<\/p>\n

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.<\/p>\n<\/div>

\n\n
\n
\n
\n

Har du sp\u00f8rsm\u00e5l? Ta kontakt <\/h3>
\n
\"\"<\/div>\n
\n
\n B\u00f8rge Ongstad<\/span>\n Advokat\/Partner<\/span>\n <\/div>\n
\n ongstad@advokat.no<\/a>\n +47 468 09 899<\/a>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/section>\n\n\n<\/div>\n <\/div>\n\n