{"id":2047,"date":"2025-02-14T15:26:40","date_gmt":"2025-02-14T14:26:40","guid":{"rendered":"https:\/\/osloadvokatene.dev.kodeks.no\/sentral-sensitisering\/"},"modified":"2025-03-07T11:11:39","modified_gmt":"2025-03-07T10:11:39","slug":"sentral-sensitisering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/osloadvokatene.no\/sentral-sensitisering\/","title":{"rendered":"Sentral sensitisering"},"content":{"rendered":"\n
\n\n
\n
\"\"<\/div>
Personskade<\/a>

Sentral sensitisering<\/h1><\/div>
Sentral sensisering er ut fra mitt legmannsperspektiv, da jeg ikke innehar medisinsk faglig skolering og bakgrunn, en smerteteori. En smerteteori som tas til inntekt for \u00e5 forklare, eller fors\u00f8ke \u00e5 forklare, forverring av smerter. I l\u00f8pet av de seneste \u00e5rene har teorien blitt behandlet av domstolene med hensyn til skadekonsekvenser etter en trafikkulykke eller arbeidsulykke, og da opp mot de konkrete skadesakene.<\/div><\/div>\n <\/div>\n <\/section>\n\n\n\n\n
\n
\n\n
\n

Under vilk\u00e5ret om \u00e5rsakssammenheng har sentral sentisiering blitt benyttet i rettspraksis i vurderingen om hvorvidt forverring av smerteplager er forenelig med medisinsk vitenskap og herunder «normen» hva gjelder biologisk forklaringsmodell. H\u00f8yesterett har i avgj\u00f8relse HR-2018-557-A, som gjaldt skader etter en trafikkulykke, gjort rede for begrepet slik:<\/p>\n

«De tre sakkyndige for H\u00f8yesterett har redegjort for sin forst\u00e5else av begrepet sentral sensitisering. S\u00e5 vidt jeg forstod dem, har selve uttrykket ikke et fullt ut omforent innhold. Det er blant annet variasjoner med hensyn til hva man legger i dette fra et vitenskapelig st\u00e5sted, sammenlignet med bruken i klinisk sammenheng. Ettersom den rettslige m\u00e5lestokken etter etablert praksis er hva som f\u00f8lger av \u00aballment akseptert medisinsk viten\u00bb, m\u00e5 H\u00f8yesterett her bygge p\u00e5 hva man fra et vitenskapelig st\u00e5sted mener med sentral sensitisering, og p\u00e5 hva man fra et vitenskapelig st\u00e5sted vet om dette fenomenet som forklaring p\u00e5 en ellers uforklart smerteutvikling etter nakkeslengtraumer.<\/em><\/p>\n

Med utgangspunkt i professor Ellen J\u00f8rums redegj\u00f8relse for H\u00f8yesterett, legger jeg til grunn at sentral sensitisering er et fenomen hvor nervecellene i ryggmargen, p\u00e5 grunn av smertep\u00e5virkning, etter hvert utvikler \u00f8kt f\u00f8lsomhet for smerte. Dette kan i tilfelle gi\u00a0allodyni, som er smerte ved stimulans som vanligvis ikke er smertefull. Ogs\u00e5\u00a0hyperalgesi<\/em>\u00a0er aktuelt, det vil si \u00f8kt smerterespons p\u00e5 allerede smertefulle stimuli, med langvarig etter-effekt. Fenomenet er avdekket i dyrefors\u00f8k, ved registreringer direkte p\u00e5 nervecellene. Det er ikke foretatt tilsvarende studier p\u00e5 mennesker. Utrykket sentral sensitisering tjener forel\u00f8pig derfor kun som en indirekte forklaringsmodell.<\/em><\/p>\n

N\u00e5r jeg er tilbakeholden her, skyldes det dessuten at det ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 skille virkningene av en eventuell sentral sensitisering som skyldes skade oppst\u00e5tt etter et nakkeslengtraume fra virkningene av en eventuell sentral sensitisering som har andre \u00e5rsaker. Man ville da p\u00e5 sikt risikere en uheldig utglidning av \u00e5rsaksvurderingen. Jeg viser her til det jeg sa innledningsvis om de hensynene som ivaretas gjennom den struktureringen av bevisbed\u00f8mmelsen i nakkeslengsaker som f\u00f8lger av H\u00f8yesteretts etablerte praksis, nemlig behovet for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 avgj\u00f8relsesgrunnlaget, behovet for forutberegnelighet og likebehandling og \u00f8nsket om \u00e5 redusere tvister.»<\/em><\/p>\n

Den biologiske forklaringsmodellen, der det forventes at smertene etter en ulykke er store\/ moderate skaden\u00e6rt selve ulykken for deretter blir varige, eller at smertene etterhvert blir bedre og helt borte, er i tr\u00e5d med rettspraksis blitt moderert\/ utviklet under det som retten omtaler som «en indirekte forklaringsmodell». Her menes; selv om skadelidte har en uvanlig eller uventet smerteutvikling, kan det likevel v\u00e6re grunner for \u00e5 kunne akseptere dette som skadebetinget sentral sensitisering. Som H\u00f8yesterett ogs\u00e5 er inne p\u00e5, vil bevisbed\u00f8mmelsen sv\u00e6rt vanskelig.<\/p>\n

Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering har utarbeidet en veileder for diagnostikk av sentral sensitisering.<\/p>\n

Dr. med Jan Lidbeck har i 2004 skrevet en artikkel, f\u00f8rst publisert i Sverige 1999, som gj\u00f8r rede for at det er oppn\u00e5dd ny innsikt om komplekse skademekanismer fra slutten av 1990 tallet. Fra artikkelen hitsettes:<\/p>\n

«Utvikling av langvarige muskel- og skjelettsmerter grunnet sentral forstyrret smertemodulering, inneb\u00e6rer et begrepsmessig gjennombrudd. Et nytt paradigme gir bedre forst\u00e5else og har mange praktiske og kliniske konsekvenser. En av de viktigste konsekvensene er behovet for en ny klassifisering av smerte basert p\u00e5 patofysiologiske mekanismer og ikke p\u00e5 \u00e5rsaksforhold eller p\u00e5 smerteregionene som er involvert.»<\/p>\n

I artikkelen gj\u00f8res det rede for at det lenge har v\u00e6rt diskutert innen smerteforskning hvorvidt dysfunksjonell sentral smertemodulering kan v\u00e6re opphavet til langvarige smerter etter traumer, og da ogs\u00e5 ved at traumer med relativ lavt\/ ubetydelig vevskade kan medf\u00f8re til en invalidiserende smertetilstand. Det finnes st\u00f8tte, slik dr. Libeck har funnet, for at behandlings- resistent syndrom for\u00e5rsakes av sentral dysfunksjonell smerte.<\/p>\n

Dersom du har v\u00e6rt utsatt for en trafikkulykke eller arbeidsulykke kan du ta kontakt med oss for vurdering av advokatbistand mot forsikringsselskapet.<\/p>\n<\/div>

\n\n
\n
\n
\n

Har du sp\u00f8rsm\u00e5l? Ta kontakt <\/h3>
\n
\"\"<\/div>\n
\n
\n B\u00f8rge Ongstad<\/span>\n Advokat\/Partner<\/span>\n <\/div>\n
\n ongstad@advokat.no<\/a>\n +47 468 09 899<\/a>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/div>\n <\/section>\n\n\n<\/div>\n <\/div>\n\n