Veirett til hytte

---

En veirett baserer seg ofte på en avtale mellom grunneiere og vernes ved tinglysning. I tilfeller hvor det ikke finnes noen avtale, blir det spørsmål om en veirett har oppstått som følge av hevd eller såkalt tålt bruk.

For at en veirett skal oppstå gjennom hevd må visse vilkår være oppfylt.

Hevd

Det må være tale om en bruk av den aktuelle veien i 20 år, og denne bruken må være utøvd i god tro. I relasjon til denne problemstillingen er det to begreper som ofte benyttes. Den herskende eiendom og den tjenende eiendom. Den eiendommen som tilkjennes en veirett gjennom hevd kalles gjerne den herskende eiendom. Den eiendommen som veiretten påhviler kalles den tjenende eiendom.

Spørsmål om omfanget av veirett til hytte

I en nylig avsagt Høyesterettsdom hadde det oppstått en veirett gjennom hevd. Spørsmålet i saken knyttet seg til veirettens omfang.

Den aktuelle veien hvor veiretten var blitt etablert, utgjorde den nødvendige adkomstveien til en fritidseiendom. Eieren av denne eiendommen ville utskille parseller fra eiendommen, og spørsmålet var dermed om eierne av de utskilte eiendommene hadde veirett.

Utgangspunktet ved løsningen av spørsmålet berodde i følge førstvoterende på en tolkning av stiftelsesgrunnlaget. Hvorvidt veiretten omfattet rett til å avgi veirett til senere utdelte parseller hadde aldri vært et tema mellom eieren av den herskende eiendom og den tjenende eiendom i hevdsperioden. Stiftelsesgrunnlaget regulerte dermed ikke spørsmålet.

Rettspraksis

I rettspraksis er det lagt til grunn at en avtalt veirett under visse forutsetninger også gir rett til videre avgivelse ved fradeling av parseller. Spørsmålet for Høyesterett var om dette også gjaldt for hevdede veiretter.

Førstvoterende fant etter en gjennomgang av rettskildene og reelle hensyn at en veirett oppstått gjennom hevd, kan gi rett til videre avgivelse ved fradeling av parseller. Dette betyr at det ved spørsmål om omfanget av veirett ikke skilles mellom de ulike stiftelsesgrunnlag.

For at den herskende eiendom skulle ha rett til å avgi veirett til de senere utskilte eiendommene måtte ikke tålegrensen som angis i servituttloven § 2 være overskredet. Tålegrensen innebærer at bruken av eiendommen ikke må være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for andre. Ved vurderingen av om tålegrensen er overskredet skal det blant annet legges vekt på hva som er i samsvar med «tida og tilhøva». I den aktuelle saken ble bruk av bil for å komme frem til eiendommene ansett for å være i samsvar med utviklingen. Tålegrensen var dermed ikke overskredet.

Eieren av den herskende eiendom fikk dermed medhold i at han hadde rett til videre avgivelse av veiretten til de to utskilte eiendommene.