Var ikke samværsnekt - tvangsbot kunne ikke ilegges.

---

Osloadvokatene ved advokat Tina Carlsen bistod nylig en mor i forbindelse med tvangsfullbyrdelse av samværsavtale. Barnets far mente at advokat Carlsens klient ikke samarbeidet om at far og barn skulle få samvær.

Samvær var bestemt ved rettsforlik

Foreldrene hadde tidligere vært uenige om foreldreansvar, fast bosted og samværsrett. Dette spørsmålet hadde derfor blitt tatt opp i retten. I møte hos retten ble partene enige om en løsning på de spørsmålene de var uenige om. De inngikk derfor rettsforlik som bl.a. omfattet samværsretten.

Rettsforlik er tvangsgrunnlag

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 er rettsforlik tvangsgrunnlag. Det betyr at det partene er enige om i et rettsforlik kan tvangsfullbyrdes hvis den andre parten ikke bidrar til å oppfylle det rettsforliket går ut på. Da kan staten gå inn og tvinge partene til å oppfylle forpliktelsen sin. Siden det forelå rettsforlik angående samvær i denne saken kunne far til barnet kreve tvangsfullbyrdelse.

Kan bli ilagt tvangsbøter

Når det gjelder samvær kan ikke barnet hentes med makt hvis den ene parten ikke bidrar til å oppfylle samværsavtalen. Det er derimot mulig å bli ilagt tvangsbøter for hvert samvær som ikke blir gjennomført. Motparten mente i dette tilfellet at mor urettmessig hadde nektet far samvær med sønnen.

Samvær skulle skje med tilsyn av besteforeldrene

I rettsforliket var det avtalt at samvær mellom far og sønn skulle skje under tilsyn. Det var avtalt at guttens besteforeldre på farssiden skulle være tilsynspersoner. Om dette stod det i samværsavtalen:

En eller begge besteforeldre må overvære samværet i sin helhet, som inkluderer tilstedeværelse ved overnatting.

Det var altså et vilkår for samvær at minst en av besteforeldrene skulle være tilstede hele tiden.

Mente mor hadde nektet samvær

Far begjærte tvangsfullbyrdelse av samværsavtalen fordi han mente at mor hadde nektet samvær i henhold til det som var avtalt. Mor mente på sin side at far ikke hadde oppfylt vilkårene for samvær og mor kunne derfor ikke lastes for at samvær ikke var gjennomført.

Besteforeldrene hadde ikke tilsyn under hele samværet

Besteforeldrene hadde opplyst at de under samvær hadde latt far og sønn være alene i kortere perioder. Besteforeldrene opplyste at de hele tiden visste hvor de befant seg og hadde kontroll, men at de altså ikke var fysisk til stede under hele samværene.

Mor hadde ikke nektet samvær – slapp tvangsbøter

Når det gjaldt spørsmålet om vilkårene for samvær konkluderte retten slik:

Retten tolker dette slik at det en absolutt forutsetning for overnattingssamvær med far at en av besteforeldrene (fars foreldre) er til stede under hele samværet – slik at far ikke skal være noe tid alene med [sønnen] uten tilsyn.

Siden dette vilkåret ikke var oppfylt, kunne ikke mor klandres for at overnattingssamvær ikke ble gjennomført. Det var far som hadde ansvaret for at vilkårene i samværsavtalen ble oppfylt. Det var ikke noe grunnlag for å tro at mor ville unndra seg samvær forutsatt at vilkårene i samværsavtalen ble overholdt. Mor slapp derfor å betale tvangsbøter. Far ble også dømt til å betale mors sakskostnader.

Har det oppstått problemer med gjennomføringen av samvær?

Osloadvokatene har lang erfaring med samværsrett og tvangsfullbyrdelse. Vi bistår deg hvis det oppstår problemer i forbindelse med samvær. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg!