
Vant frem i fylkesnemnda etter bekymringsmelding til barneverntjenesten
Samlivsbrudd førte til en personlig krise for mor
Da barnevernet tok kontakt med familien, var datteren 2 år gammel. Bakgrunnen for at barneverntjenesten tok kontakt med familien var en bekymringsmelding om at mor var i en krisesituasjon grunnet samlivsbrudd med far. Bruddet skyldtes at far hadde vært utro, noe som førte til en krisesituasjon i familien. Det påvirket morens psykiske fungering sterkt.
Hjelpetiltak ble iverksatt
På bakgrunn av bekymringsmeldingen iverksatte barneverntjenesten en undersøkelsessak hos familien. Dette avdekket stor bekymring til mors fungering, og hvordan dette på sikt ville prege datterens utvikling. For å bedre situasjonen ble det konkludert med hjelpetiltak i form av veiledning og oppfølgning, samt samarbeidsmøter og rusprøver av mor.
Barneverntjenesten fremmet sak om omsorgsovertakelse, ikke samvær
Samarbeidet mellom mor og barneverntjenesten fungerte imidlertid dårlig og hjelpetiltakene hadde liten effekt. Krisen mor stod i hadde truffet henne hardt, og påvirket hennes fungering og omsorgsevne. Moren hadde forsøkt å skåne datteren, og derfor ved flere anledninger samtykket til at datteren skulle bo hos besteforeldrene. Likevel ble oppholdene hos besteforeldrene sjeldent langvarige, ettersom mor stadig trakk tilbake samtykket.
Barneverntjenesten mente at det beste for datteren ville være å bo hos sin mormor og morfar. Barneverntjenesten fremmet derfor sak om omsorgsovertakelse. Da saken ble behandlet hos fylkesnemnda tok de stilling til om barneverntjenesten skulle overta omsorgen.
Mor fikk bistand fra Osloadvokatene ved advokatfullmektig Ytterstad
Osloadvokatene ved advokatfullmektig Ytterstad bistod mor i saken, og var tilstede sammen med moren da saken ble behandlet hos Fylkesnemnda. På vegne av mor gjorde advokatfullmektig Ytterstad gjeldende at mors manglende fungering og omsorgssvikt skyldtes den personlige krisen hun hadde gått igjennom da hun hadde oppdaget fars utroskap.
Før bruddet med far hadde moren gitt datteren god omsorg. I etterkant av bruddet hadde mor også handlet forsvarlig og fått hjelp til skjerme datteren i perioder hun følte seg dårlig. Moren mente at hun nå hadde kommet seg ut av krisen og at hennes fungering og omsorgsevne nå var langt bedre. På vegne av mor hevdet derfor advokatfullmektig Ytterstad at mor nå var i stand til å ta vare på datteren og gi henne den nødvendig omsorg.
Det beste for datteren ville være å bo hos besteforeldrene
Etter bevisvurderingen var fylkesnemnda enige med advokatfullmektig Ytterstad i at mor hadde gitt datteren en god og forsvarlig omsorg de to første årene, og at den etterfølgende omsorgssvikten skyldtes hennes personlige krise. Fylkesnemnda var videre enige i at mor derfor i utgangspunktet hadde tilstrekkelig omsorgsevne til å gi datteren forsvarlig omsorg.
Likevel fant nemnda det bevist at krisen hadde ført til et betydelig fungeringsfall hos mor. Krisen hadde redusert hennes kapasitet i hverdagen til å gi datteren tilstrekkelig oppmerksomhet, stimulering og trygghet. Da det ikke forelå tilstrekkelige opplysninger til å konkludere med at moren var ute av krisen og evne til å gi tilstrekkelig omsorg for datteren, mente Fylkesnemnda at det beste for datteren ville være å bo hos besteforeldrene og besluttet derfor omsorgsovertakelse av datteren.
Ikke utelukket at mor på et senere tidspunkt kunne ha samvær eller få tilbake omsorgen
Fylkesnemnda presiserte at det ikke var utelukket at mor på et senere tidspunkt kunne få tilbake omsorgen for datteren. Nemnda var videre enig med advokatfullmektig Ytterstad i at det ville være positivt for jentas identitet og videre utvikling dersom det ble gjennomført mye samvær med mor.
Selv om datteren var liten, hadde hun gitt uttrykk for at hun hadde glede av samværene, og at hun savnet foreldrene. Vedlikehold av kontakten i form av samvær ville også være nødvendig dersom omsorgen for datteren på et senere tidspunkt skulle tilbakeføres til mor. Ettersom mye samvær med mor ville være det beste for barnet, besluttet fylkesnemnda overnattingssamvær to ganger i måneden, og ett ettermiddagssamvær per uke.
Har du behov for hjelp i forbindelse med barneverntjenesten
Dersom barnevernet mottar en bekymringsmelding som går på hvordan barn har det i hjemmet, er de pliktig til å undersøke saken. Barnevernet har etter loven i utgangspunktet tre måneder på seg til å undersøke saken. Mange opplever det som en stor belastning når barnevernet oppretter en undersøkelsessak. Det kan være vanskelig å vite hvordan saken best bør håndteres og hvordan man skal forholde seg til barnevernet. Har barnevernet åpnet en undersøkelsessak vil det derfor ofte være lurt å få bistand av en advokat. Advokatbistand vil kunne oppleves som en stor støtte og trygghet i en vanskelig situasjon, samtidig som en god håndtering av saken ofte vil kunne være avgjørende for sakens utfall.
Osloadvokatene har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker innen barnevern. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak og råd om hvordan du best bør gå frem videre. Våre advokater bistår deg gjerne.
Har du spørsmål? Ta kontakt
