Skilsmisse etter internasjonalt ekteskap
Skilsmisse etter et internasjonalt ekteskap kan reise flere spørsmål. Hvordan gjøres det økonomiske oppgjøret dersom partene ikke er enige om i hvilken stat eller etter hvilket lands lover som er gjeldene?
Det økonomiske skifte ved slutten av et ekteskap kan reise spørsmål om hvilket lands lover som skal brukes (vernetingsspørsmålet) og hvilke lands domstoler som kan behandle saken (lovvalgsspørsmålet). Slike spørsmål oppstår for eksempel dersom ekteskapet ble inngått i ett land og ektefellene skiller seg i et annet.
Det er viktig å skille mellom vernetingsspørsmålet og lovvalgsspørsmålet. En norsk domstol kan komme til at det økonomiske oppgjøret skal gjøres ved norske domstoler, men at det er polsk lov som må anvendes ettersom ekteskapet ble inngått i Polen.
Verneting
Utgangspunktet er at norske domstoler kan behandle skiftesaken når en av ektefellene har sitt «vanlige bosted» i Norge, og Norge ikke har fastsatt noe annet med en fremmed stat, jf. ekteskapsloven § 97. Bestemmelsen kom inn i loven i 2019, men var ment å videre føre gjeldende rett.
Selv om ingen av ektefellen har sitt vanlige bosted i Norge, er det et alternativ at det økonomiske skifte kan gjøres ved norske domstoler. Vilkårene er at begge ektefellene ønsker skifte gjort ved norske domstoler og at minst en av dem har en «klar tilknytning» til Norge, jf. ekteskapsloven § 97 første ledd 2. pkt.
Osloadvokatene – Norsk domsmyndighet når en forelder ulovlig har flyttet til utlandet med barna
Osloadvokatene – Norsk domsmyndighet når en forelder ulovlig har flyttet til utlandet med barna
Selv om den ene forelderen ulovlig har flyttet til utlandet med barna, vil ikke norske domstoler alltid myndighet til å avgjøre saker om barne- og familierett.
Avtaler med andre land
Den generelle konvensjonen om verneting, Luganokonvensjonen, gjelder ikke det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap, jf. konvensjonens art. 1. Konvensjonen gir dermed ingen veiledning på hvilket lands domstoler som skal behandle saker om skilsmisseoppgjøret. Derimot er konvensjonen bestemmende for saker som omhandler ektefellebidrag, jf. konvensjonen art. 5 (2).
Mellom de nordiske landene gjelder familierettskonvensjon av 1931. Konvensjonen regulerer spørsmålene om lovvalg og verneting for «nordiske ekteskap».
Lovvalg
Spørsmålet om hvilken lov som skal legges til grunn i tvist om det økonomiske oppgjøret har ingen felles løsning i Europa. I en Høyesterettsdom fra 2019 redegjør retten for at det er to aktuelle løsninger. Den første er at domstolslandets rett er gjeldene, altså at saker for norske domstoler følger norsk rett. Den andre løsningen er at retten der bistandskreditoren, den ektefellen som har krav på ytelse, har sitt «vanlige bosted» er gjeldene.
Alternativet om «vanlig bosted» er også inntatt i Haag-konvensjonen av 2007 som Norge har tilknytning til gjennom EU/EØS-samarbeidet. Det er også senere tatt inn i forslaget til ny arvelov.
Ta kontakt med Osloadvokatene
Reglene om det økonomiske oppgjøret etter et internasjonalt ekteskap er kompliserte. Hos Osloadvokatene har vi flere advokater som er eksperter på familierett og som hjelper deg ivareta dine rettigheter.
Hos oss undersøker vi alltid om du kan ha krav på at dine advokatutgifter skal dekkes gjennom ordninger som fri rettshjelp eller gjennom ulike forsikringsordninger.
Ta kontakt med Osloadvokatene i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.