Når kan skifteavtale lempes?

---

Etter ekteskapsloven kan en skifteavtale settes til side hvis den vil virke urimelig for en av partene. Men det skal etter praksis fra Høyesterett mye til for at en avtale er å anse som urimelig.

Avtale om deling av boet ved skilsmisse

En skifteavtale er fordelaktig ved at oppgjøret blir bestemt på en ryddig og ordentlig måte. Partene kommer sammen frem til en løsning vedrørende delingen og denne nedfelles skriftlig. Avtalen kan eksempelvis avsluttes med følgende setning: Når oppgjøret mellom oss har skjedd i henhold til skifteavtalen, er boet endelig skiftet, og ingen av oss har noe mer å kreve av den andre.

Avtalefrihet

Etter ekteskapsloven er det avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Det vil si at partene selv kan velge om avtale skal inngås eller ikke. De kan fritt bestemme hva avtalen skal inneholde. Den av partene som har et skjevdelingskrav kan velge helt eller delvis kan se bort fra dette. Men ved slik avtalefrihet er det viktig å huske på at hver av partene har et særlig ansvar for å kjenne sine egne rettigheter og for å ivareta dem. En skifteavtale er som andre avtaler bindende for begge parter. Som hovedregel må man selv ta ansvaret for uvitenhet om følgene av den skifteavtale man inngår.

Urimelig avtale

Selv om skifteavtale er inngått er det ikke sikkert at oppgjøret skjer smertefritt. Det forekommer at en av partene bryter sine avtaleforpliktelser hvilket i verste fall kan føre til at kravet må gjennomføres ved søksmål. Det kan også forekomme at den ene parten senere protesterer mot den undertegnede skifteavtalen. Ekteskapsloven har inntatt regler om revisjon for skifteavtaler. Loven gir en part rett til å kreve en skifteavtale satt helt eller delvis ut av kraft hvis den vil virke urimelig for en av partene. Og i stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre.

Når kan skifteavtale lempes?

Begrepet urimelig viser til en målestokk og sier ikke konkret hva som skal til for at avtalen skal settes til side. Domstolen må foreta en konkret helhetsvurdering av blant annet avtalens innhold, forholdene ved avtaleinngåelsen og partenes stilling. Den vil vurdere hvor stort avviket i kontrakten er fra en rimelig løsning. Tilfeller hvor avtalen anses urimelig kan være hvor den ene av partene ikke er klar over at hun faktisk har et skjevdelingskrav. Det kan hefte mangler ved inngåelsen av skifteavtalen, hvor det eksempelvis er utøvet tvang eller urimelig press, eller at den ene partene holder verdier skjult. Selv om det ikke foreligger slike tilblivelsesmangler, kan det foreligge omstendigheter ved oppfyllelsen av skifteavtalen som gjør at den på oppfyllelsestidspunktet kanskje vil virke urimelig overfor en av dem.

Frist på tre år

Men også en senere utvikling kan gjøre skifteavtalen urimelig på dette senere tidspunkt. Loven gir vedkommende en frist på tre år fra skifteavtalens inngåelse for å reise søksmål med krav om ugyldighet eller lemping. Fra rettspraksis skal det ganske mye til for at en avtale blir stemplet som urimelig. Retten vil blant annet legge vekt på hva den ektefelle som krever lemping ville ha fått ved et skifte etter ekteskapslovens delingsregler. Dersom det er grunnlag for skjevdeling må det tas hensyn til dette. Men partene er som sagt ikke bundet av ekteskapslovens delingsregler. Det er ikke tilstrekkelig at det økonomiske oppgjøret er gjennomført på en annen måte enn det som følger av lovens regler.

Lojalitet mellom partene

Ved inngåelse av familierettslige avtaler stilles det strengere krav til lojalitet enn ved inngåelsen av vanlige formuerettslige avtaler. Men illojalitet fra den ene parten vil ikke alene føre til at avtalen blir urimelig. Det holder ikke at den andre kommer bedre ut av skilsmissen enn deg selv. Forhold som må tas i betraktning ved rimelighetsvurderingen vil være blant annet ekteskapets varighet, hvordan partene har innrettet seg og hvem som har brakt inn hva av sine respektive rådighetsdeler. Alle momentene må ses i sammenheng for å finne om avtalen er urimelig. Har du fast jobb og en brukbar inntekt, må du nok finne deg i større ulikhet enn der hvor du nærmest sitter på bar bakke og i tillegg har blitt lurt eller forledet. Det stilles i det hele strenge krav til urimeligheten.

Ikke urimelig at mannen tilbakeholdt opplysninger

I en sak for Høyesterett ble avtalen ikke ansett som urimelig selv om mannen ikke hadde oppfylt de lojalitetskrav som må stilles. Det ble avtalt at konen skulle ha huset og at mannen skulle ha aksjene i X AS. Mannen hadde bevisst fortiet opplysninger om en forestående aksjeemisjon som ville medføre en vesentlig økning av aksjenes verdi. Retten fant til tross for at mannen ikke hadde opplyst om emisjonen at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å tilsidesette skifteavtalen. Retten la vekt på at aksjene var innbrakt i felleseie av ham, som ledd i sitt arbeidsforhold i selskapet.

Heller ikke konens anførsel om at hun hadde underskrevet avtalen etter press fra mannen førte frem. Retten uttalte at det ikke er uvanlig å føle seg presset i slike situasjoner. Konen hadde imidlertid god tid til å overveie hvorvidt hun skulle undertegne avtalen. Hun hadde også rådført seg med familiemedlemmer. Presset var i saken ikke sterkt nok til å medføre urimelighet.