Sjokkskade hos mor ga rett til pasientskadeerstatning
Pasienter som har opplevd svikt ved ytelsen av helsehjelp, har som utgangspunkt rett til erstatning for tapet han er påført. I noen tilfeller kan svikten ha medført alvorlig skade eller til og med død. Hvor langt kan andre enn pasienten i slike situasjoner selv kreve erstatning i kraft av å være etterlatt?
Sjokkskade, psykisk lidelse og arbeidsuførhet
Saken i HR-2018-2080-A gjaldt en gutt som var 15 år og døde på sykehuset etter svikt i helsehjelpen. Det var moren som fant sønnen død.
Han hadde utvist symptomer på brokk og skulle opereres ved Oslo universitetssykehus. Under transport i ambulanse ble en ventrikkelsonde tatt ut for å frigjøre lungekapasitet hos gutten. I samsvar med god medisinsk praksis skulle denne sonden re-etableres når han kom til sykehuset. Det skjedde ikke. To dager senere døde gutten. I ettertid av hendelsen ble det brakt på det rene at ny innsetting av ventrikkelsonden ville ha forhindret den dødelige utgangen.
Moren til gutten etablerte etter Høyesterett sitt syn en psykisk skade som følge av hendelsen, blant annet angst, nervøsitet, depresjon og søvnvansker. Dette gjorde henne arbeidsufør.
Lovens utgangspunkt
Pasientskadeloven § 2 nevner uttrykkelig at loven ikke bare gjelder pasienten selv, men også «andre som har lidt tap på grunn av pasientskade». Hvem disse «andre» er, gir ikke loven selv svar på. Det er nærliggende å forstå ordlyden slik at etterlatte av pasienten kan kreve erstatning, men de må altså ha lidt et tap/en skade som følge av svikten ved helsehjelpen.
Høyesterett konstaterte raskt at det forelå et ansvarsgrunnlag og en faktisk sammenheng mellom den sviktende helsehjelpen og det tragiske utfallet. Spørsmålet var om skaden til moren var en så fjern og avledet følge av hendelsen at det ikke var rimelig å knytte ansvar til den. Det var rimelig å pålegge ansvar, mente Høyesterett.
Tidligere dommer om sjokkskade
Etter at dommeren hadde gått gjennom en rekke avgjørelser om sjokkskader, var det nå åpning for at det måtte skje en justering i retning av et større erstatningsvern for sjokkskader. Om vurderingen som må foretas, uttales likevel følgende:
For at ansvar for slik psykisk skade hos forelderen skal kunne være aktuelt, må det likevel være forhold knyttet til skadesituasjonen eller omstendighetene rundt den som i seg selv representerer en særlig belastning for forelderen, utover selve tapet av, eller skaden på, barnet. Nærheten mellom den psykiske skaden hos forelderen og den skadegjørende handlingen eller begivenheten vil være et moment i denne vurderingen. Og man må, her som ellers i erstatningsretten, innen rimelighetens grenser knytte vurderingen til den konkrete forelderens forutsetninger, enten vedkommende er alminnelig robust eller mer enn vanlig sårbar.
Videre ble erstatning for den etterlatte moren begrunnet slik:
Det er, etter mitt syn, ikke tvilsomt at disse omstendighetene omkring Bs død var en særlig belastning for A. Belastningen står i umiddelbar sammenheng med svikten i helsehjelpen overfor B. As psykiske skade på grunn av påkjenningene i forbindelse med Bs død er da ikke så upåregnelig eller fjern at ansvar av denne grunn er utelukket.
Har du vært utsatt for sjokkskade?
Du kan ha rett til pasientskadeerstatning.
Ta kontakt med Osloadvokatene. Vi har svært dyktige advokater med mange års erfaring med søknader til NPE og videre rettslig prosess i saken.