Hopp til innhold
Familie

Betalte 800 000 kroner – stod likevel uten eierskap i boligen

Lagmannsretten slo fast at en mann som bidro med penger til samboerens boligkjøp, ikke ble sameier. Å nedbetale gjeld eller bidra økonomisk er ikke nok – uten avtale står man uten eierrettigheter.

Når kjærlighet og økonomi blandes

Mange samboere tror at de automatisk får eierrett i partnerens bolig dersom de bidrar med penger til kjøp eller nedbetaling av lån.

Denne saken fra lagmannsretten viser at virkeligheten er en annen. Selv om mannen betalte en stor sum til kjøpet, sto han tomhendt tilbake da forholdet tok slutt.’

Boligkjøp i samboerforhold

Paret møttes i 2003 og ble kjærester kort tid etter. I 2008 kjøpte kvinnen en eiendom i Arendal sammen med sin datter.

Skjøtet og kjøpekontrakten viste tydelig at det var kvinnen og datteren som eide eiendommen, med 50 prosent hver.

Mannen bidro med en sum til kjøpet – anslagsvis mellom 650 000 og 800 000 kroner. Likevel var det kvinnen og datteren som tok opp lånet, og som stod på alle de juridiske dokumentene.

Da forholdet tok slutt i 2009, krevde mannen flere år senere å få tilbakebetalt 900 000 kroner. Kravet ble avvist.

Hva sier loven egentlig?

Utgangspunktet i norsk rett er klart: Samboerskap i seg selv skaper ikke sameie. Hver part beholder det de eier, med mindre det foreligger en avtale eller spesielle forhold som tilsier felles eierskap.

Høyesterett har tidligere slått fast at sameie kan oppstå dersom økonomien er så sammenfiltret at det ikke er mulig å skille hvem som eier hva, eller dersom man etter en konkret vurdering må konkludere med at eiendeler er innbrakt til fellesskapet.

Stridsspørsmålet i retten

Lagmannsretten vurderte om mannens bidrag til kjøpesummen var nok til å konkludere med sameie. Retten la til grunn at boligen fungerte som felles bolig i den perioden partene var sammen.

Bidragets størrelse kunne isolert sett tale for sameie.

Men ved å se på helheten – låneavtaler, skjøte, kjøpekontrakt og partenes oppførsel både før, under og etter forholdet – kom lagmannsretten til at mannen aldri hadde eierrettigheter.

Retten var tydelig

Det var klar sannsynlighetsovervekt for at kvinnen og datteren alene var eiere av eiendommen. Mannens pengeinnskudd ble ikke vurdert som grunnlag for sameie, og han sto dermed uten krav på verdier etter samlivsbruddet.

Hvorfor advokathjelp er viktig

Denne saken viser hvor store konsekvenser det kan få dersom man ikke sikrer seg skriftlige avtaler i samboerforhold. Mange bidrar økonomisk, men står igjen uten rettigheter.

Med advokathjelp kan man sikre avtaler på forhånd – eller kreve sin rett dersom uenighet oppstår.

Dekning av advokatutgifter

I samboer- og eiendomstvister kan advokatutgifter i mange tilfeller dekkes helt eller delvis gjennom rettshjelpsforsikring.

Vi hjelper deg å avklare hvordan dine kostnader kan reduseres.

Viktigste lærdommer fra saken

  • Å betale på boliglånet gir ikke automatisk sameie.

  • Skjøte og kjøpekontrakt er avgjørende for å fastslå eierskap.

  • Store pengebidrag kan i noen tilfeller tale for sameie, men helheten avgjør.

  • Samboerskap i seg selv gir ingen eierrettigheter.

  • Skriftlige avtaler er den beste måten å unngå konflikt på.

Har du en lignende sak? Ta kontakt med en erfaren samboeradvokat

Sophie Gram-Knutsen Advokatfullmektig