Om sakkyndige og deres rolle i barnefordelingssaker

---

I mange av barnefordelingssakene som behandles i tingretten blir det oppnevnt en sakkyndig. Hva er bakgrunnen for dette og hva er rollen til den sakkyndige?

Barnefordelingssaker som behandles i rettsapparatet er ofte konfliktfylte. Det er stor uenighet mellom foreldrene om hva som vil være det beste for barnet. Bruk av sakkyndige kan da være et hensiktsmessig virkemiddel for at saken skal bli belyst best mulig og for å forsøke å få partene til å enes om en løsning.

Hvilken rolle har den sakkyndige?

Den sakkyndiges rolle avhenger av den enkelte sak – hva som er påstandene i saken og hvor langt saken har kommet. Fremgangsmåten ved bruk av sakkyndig er ikke regulert i loven, og retten bør derfor utforme et mandat og si noe om hva som forventes av den sakkyndige i barnefordelingssaker.

Hvem oppnevnes som sakkyndig?

Når det gjelder hvem som kan oppnevnes som sakkyndig i disse sakene må dette vurderes ut fra personens reelle kompetanse – formelle krav stilles ikke. Tingrettene har egne lister over hvem som kan benyttes som sakkyndig og her vil det gjerne fremgå den enkeltes spesialområde. I praksis brukes barnepsykologer og barnepsykiatere ofte.

Mekle mellom partene

Det første møtet med sakkyndige i barnefordelingssaker er gjerne i det første saksforberedende møte i retten. Dette er et møte som avholdes i retten og hvor formålet er å avklare sakens tvistepunkter nærmere, samt forsøke å mekle mellom partene. De som er til stede i dette møtet er partene, deres advokater og dommer. Her møter det også ofte en sakkyndig. Den sakkyndige vil i forkant ha fått gjennomgå sakens dokumenter. I noen tilfeller vil han/hun også ha foretatt noen undersøkelser, f. eks. samtaler med partene og/eller innhenting av opplysninger. I dette rettsmøtet vil den sakkyndiges oppgave være å mekle mellom partene og forsøke å rette fokuset bort fra foreldrekonflikten og over på «barnets beste-vurderingen». Hjemmelen for slik oppnevning er barneloven § 61 (1) nr. 1.

Barnet skal høres

Barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om hva saken dreier seg om skal få si sin mening før det blir tatt en avgjørelse, jf. barneloven § 31. I praksis blir ofte den sakkyndige gitt denne oppgaven, jf. barneloven § 61 (1) nr. 4. Den som har hørt barnet vil informere sakens øvrige aktører om samtalen med barnet.

I mange av de saksforberedende møtene blir man enige om en midlertidig avtale som man skal prøve ut over en tid. I denne perioden kan den sakkyndiges oppgave være å veilede partene og forsøke å bedre samarbeidet mellom dem slik at avtalen fungerer, jf. barneloven § 61 (1) nr. 7. Mandatet kan i tillegg gå ut på ytterligere undersøkelser, som den sakkyndige redegjør for i det neste møtet i retten.

Hovedforhandling

Dersom partene ikke klarer å enes om en avtale etter flere saksforberedende møter i retten, vil saken gå til hovedforhandling. Dersom det er aktuelt med bistand fra en sakkyndig på dette stadium vil det være fordi det er nødvendig med en nærmere utredning av noen av spørsmålene som reises i saken og eventuelt en anbefaling til retten om hvilken løsning som vil være den beste for barnet. Hjemmelen er barneloven § 61 (1) nr. 3.

Den sakkyndige i barnefordelingssaker mottar godtgjørelse for sitt arbeid etter lov om vitners og sakkyndiges godtgjørelse. Det er staten som dekker utgiftene, bortsett fra i de tilfelle hvor det oppnevnes sakkyndig til å foreta utredning etter nr. 3. I de tilfellene er det partene som dekker kostnadene.

Relaterte saker:

Barnas ønske er viktigst
Kontinuitet kan bli avgjørende
Delt bosted – ansett som en god løsning?