Personlig erstatningsansvar for daglig leder

---

Høyesterett avsa nylig en prinsipiell dom som avklarer ledelsens personlige handlingsrom i et aksjeselskap. Høyesterett kom i denne saken til at daglig leder var personlig erstatningsansvarlig for tap et annet selskap hadde hatt som følge av at selskapet han var daglig leder for ikke kunne betale regningene sine.

Firmaet gikk konkurs

Saken gjaldt et firma som påtok seg flere byggeoppdrag. I den forbindelse benyttet firmaet seg av flere underleverandører. Det var en av disse underleverandørene som senere gikk til erstatningssøksmål mot den daglige lederen. Det viste seg etter hvert at firmaet hadde svært dårlig økonomistyring, og etter et styremøte i oktober 2011 ble det begjært oppbud og få dager senere ble det åpnet konkurs.

Krevde erstatning fra firmaets styreleder

En av underleverandørene gikk til sak mot styrelederen for å kreve erstatning for tapene de hadde hatt i forbindelse med konkursen. De mente at daglig leder hadde et personlig ansvar for å informere medkontrahenter om at selskapet var i en vanskelig økonomisk situasjon og derfor kunne få problemer med å betale for utført arbeid ved forfall. Ved slik informasjon kunne medkontrahentene foretatt et valg om de ville fortsette å arbeide, selv om betalingsutsiktene var usikre.

Tapte i tingretten – vant i lagmannsretten

Tingretten kom til at det ikke var personlig erstatningsansvar for den daglige lederen. Han ble derfor frifunnet for alle krav mot seg. Medkontrahenten anket imidlertid saken til lagmannsretten. De kom til motsatt konklusjon, og dømte daglig leder til å betale 750 000 i erstatning til medkontrahenten. Mannen anket saken inn til Høyesterett som tillot spørsmålet om ansvarsgrunnlag fremmet. Høyesterett tok kun stilling til om det forelå personlig ansvarsgrunnlag for den daglige lederen, ikke hvor stor erstatningen i så fall skulle være.

Daglig leder må opptre uaktsomt

Høyesterett tok utgangspunkt i aksjeloven § 17-1 som regulerer ledelsens personlige erstatningsansvar. Vilkåret er at det blir forvoldt en skade som ledelsen «forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.» I denne saken var det klart at daglig leder ikke hadde opptrådt forsettlig, så spørsmålet var om hans manglende informasjon om selskapets økonomiske stilling kunne anses uaktsomt.

Gikk med 25,5 millioner i underskudd

Borevisor har estimert underskuddet for 2011 til 25,5 millioner. Det ble lagt til grunn at underskuddet gradvis bygget seg opp gjennom hele året. Dette skyldtes store utgifter og generelt dårlig økonomistyring. Borevisor hadde lagt til grunn at selskapet var insolvent i løpet av september 2011. Dette med bakgrunn i at størstedelen av gjelden hadde forfall etter 1. september. Dette tidspunktet mente Høyesterett var for sent, og la til grunn at selskapet iallfall var insolvent i august 2011. Høyesterett mente at insolvensbegrepet ikke måtte forstås for snevert når det er klart at debitor har betalingsproblemer. I forbindelse med dette uttalte Høyesterett i avsnitt 30:

Spørsmålet om debitor «kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller» må da besvares ut fra om de likvider som han disponerer, med tillegg av de likvider han i fremtiden antas å ville få tilgang til, er tilstrekkelige til å dekke hans allerede forfalte forpliktelser samt hans øvrige forpliktelser etter hvert som disse forfaller til betaling.

Ledelsen i selskapet visste ikke om betalingsproblemene

Det særegne i denne saken var at ledelsen ikke visste om den vanskelige økonomiske situasjonen selskapet var i. Dette ble de først oppmerksomme på i oktober 2011, kort tid før det ble begjært oppbud og selskapet ble slått konkurs. Årsaken til uvitenheten hos styret og daglig leder var først og fremst mangler ved regnskapsførselen og dårlige rapporteringsrutiner.

Informasjonsplikt om betalingsproblemer følger av ulovfestet rett

Høyesterett slo fast at det ikke forelå noen lov som påla ledelsen å gi informasjon om betalingsproblemer. Dette mente imidlertid Høyesterett at kunne utledes «av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter.» Nettopp informasjon om at man ikke vil klare å oppfylle avtalen, mente Høyesterett lå i kjernen av lojalitetsplikten i kontraktsforhold.

Ledelsens varslingsplikt begrenses

Høyesterett mente likevel at det var flere forhold som kunne begrunne at det personlige ansvaret for ledelsen ikke nødvendigvis rekker like langt som selskapets varslingsplikt. For det første bør ledelsen ha et visst spillerom utover det lojalitetsplikten skulle tilsi. Dette for at ledelsen kan jobbe for å redde selskapet «i det stille». For det andre bør ikke ledelsen kunne bli personlig ansvarlig hvis de har «på et forsvarlig avklart grunnlag bygget på at selskapet var solvent.» For det tredje bør ikke ledelsen bli personlig ansvarlig, selv om selskapet er insolvent, hvis det fantes et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs, og at selskapets ledelse jobber aktivt og lojalt med dette.

Uvitenhet om betalingsproblemene var avgjørende

De forholdene som kunne begrense varslingsplikten kom ikke til anvendelse i denne saken. Det skyldtes at den daglige lederen ikke selv var klar over at firmaet var insolvent. Etter aksjeloven § 6-14 er det daglig leders ansvar å «sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.» Dette ansvaret hadde daglig leder forsømt.

Måtte betale 750 000 i erstatning

På grunn av daglig lederes manglende kunnskap om den økonomiske situasjonen i selskapet, kom Høyesterett til at det forelå et ansvarsgrunnlag for mannen. Han ble derfor personlig økonomisk ansvarlig for tapet det andre selskapet hadde hatt i forbindelse med konkursen. Lagmannsrettens dom ble derfor opprettholdt, og mannen måtte betale 750 000 i erstatning.