Arbeidstaker nektet å jobbe 60 timer per uke - ble oppsagt

---

En arbeidstaker som jobbet mye overtid, fikk etter anke til lagmannsretten medhold i at han hadde blitt usaklig oppsagt av arbeidsgiver. I motsetning til tingretten, kom lagmannsretten til at arbeidstakeren hadde krav på 513 660 kroner i erstatning for tapt lønn og overtidsbetaling. Han fikk dermed fullt ut betalt for sin overtid. Videre ble arbeidstakeren tilkjent 80 000 kroner i oppreisning.

Lagerarbeider som jobbet mye overtid

Arbeidstakeren var ansatt som lagermedarbeider i et selskap som drev med import og salg av dagligvarer. I henhold til arbeidsavtalen skulle han ha ordinær arbeidstid på 37,5 timer per uke, inkludert pauser. Brutto månedslønn var på 20 000 kroner.

I 2016 vedtok styret i selskapet han var ansatt i at virksomheten skulle omorganiseres. Omleggelsen ville innebære at det ikke lenger ville være behov for rene lagermedarbeidere som ikke hadde kompetanse utover lagerarbeid.

Dårlige språkkunnskaper og lite samarbeidsvillig

I forbindelse med omorganiseringen ble arbeidstakeren oppsagt. Begrunnelsen for oppsigelsen var at de tre andre lagermedarbeiderne var mer kompetente enn ham. De hadde blant annet bedre språkkunnskaper, lastebilsertifikat og kompetanse innen fakturering. Videre mente styret at arbeidstakeren var den av de ansatte som var minst samarbeidsvillig og den som var dårligst på kundebehandling.

Under drøftelsesmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker hevdet arbeidstakeren at det ikke var grunnlag for å si ham opp, men at han i stedet burde få lønnsøkning. Arbeidsgiver var imidlertid ikke enig og kort tid etter møtet mottok arbeidstakeren en oppsigelse.

Arbeidstakeren tok kontakt med en advokat i etterkant av oppsigelsen. På vegne av arbeidstakeren fremmet advokaten krav om erstatning som følge av usaklig oppsigelse og manglende overtidsbetaling. Arbeidsgiver avviste kravet, og søksmål ble dermed reist for Drammen tingrett.

Oppsigelsen var saklig og arbeidsgiver ble frifunnet

Tingretten kom til at oppsigelsen av arbeidstakeren var saklig begrunnet i virksomhetens forhold, og at prosessuelle regler var fulgt. Av den grunn ble arbeidsgiver frifunnet av tingretten. Videre ble arbeidstakeren dømt til å betale sakens omkostninger med 120 400 kroner.

Ønsket ny domstolsbehandling av saken

Arbeidstakeren mente imidlertid at tingretten sin avgjørelse var feil, og anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett. Arbeidstakeren hevdet at selskapet ikke hadde hatt et reelt behov for å si ham opp. Omorganisering av virksomheten hadde ikke vært den egentlige begrunnelsen. Arbeidstakeren mente at den egentlige grunnen til han var blitt oppsagt var at han kort tid før oppsigelsen hadde krevd en lønnsøkning.

Før han mottok oppsigelsen hadde han framsatt et krav overfor arbeidsgiver om høyere lønn dersom han skulle fortsette å jobbe på lørdager. I over fire år hadde han jobbet på lageret ti timer i uken, seks dager i uken, uten å få betaling utover en timelønn på 133 kroner for 37,5 timer per uke. Han mente derfor at 2 000 kroner mer i månedslønn var rimelig.

Arbeidsgiver var imidlertid uenig med arbeidstakeren i at det var kravet om lønnsøkning som var bakgrunnen for oppsigelsen. Arbeidsgiver hevdet fremdeles at oppsigelsen hadde sitt grunnlag i en nødvendig omorganisering av virksomheten. Videre mente arbeidsgiver at det var feil at arbeidstakeren hadde arbeidet mer enn 37,5 timer i uken.

Kravet om lønnsøkning og overtidsbetaling var den egentlige grunnen for oppsigelsen

I motsetning til tingretten fant lagmannsretten det bevist at arbeidstakeren hadde arbeidet på lageret ti timer per dag, seks dager i uken. Dette innebar at han hadde hatt en arbeidsuke på 60 timer i over fire år, uten å motta betaling ut over en timelønn på 133 kroner for 37,5 timer per uke.

Videre kom lagmannsretten til at det var  kravet om lønnsøkning som måtte anses å ha vært den egentlige oppsigelsesgrunnen, ikke en omorganisering av virksomheten.

Lagmannsretten bemerket at de var uenige i tingretten på flere punkter. I motsetning til tingretten mente de blant annet lagmannsretten at det ikke svekket arbeidstaker sin troverdighet at han aldri tidligere hadde fremmet et krav om overtidsbetaling overfor arbeidsgiver. Lagmannsretten mente at det ikke var unaturlig at en utenlandsk arbeidstaker med dårlige norskkunnskaper, uten tariffavtaler og uten en fagforening i ryggen, var forsiktig med å fremme slike krav med frykt for å miste jobben.

Lagmannsretten kom til et annet resultat enn tingretten

Da arbeidstakeren hadde fremsatt et krav om lønnsøkning på 2 000 kroner etter å ha jobbet 60 timer i uken uten betaling utover det avtalte, og det var kravet om høyere lønn som hadde vært den egentlige grunnen til oppsigelsen, kom retten til at oppsigelsen var usaklig etter arbeidsmiljøloven § 15-12. Lagmannsretten kom dermed til at arbeidstakeren hadde krav på betaling for de timene han hadde arbeidet ut over de avtalte 37,5 timer per uke. I tillegg kom retten til at han hadde krav på overtidsbetaling i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-6. Erstatning for tapt lønn ble satt til 513 660 kroner.

Videre kom retten til at arbeidstakeren hadde krav på oppreisning på 80 000 kroner. Dette blant annet fordi arbeidstakeren hadde vært nødt til å ta saken helt til lagmannsretten for å få medhold i sitt syn på saken. Arbeidstakeren ble også tilkjent fulle saksomkostninger for domstolsbehandling i begge instanser.

Har du mottatt en usaklig oppsigelse?

Ta kontakt med Osloadvokatene dersom du trenger i hjelp i forbindelse med en usaklig oppsigelse. Våre advokater har høy kompetanse og bred erfaring innen arbeidsrett. Vi har advokater som har spesialisert seg på arbeidsrett og som gjerne hjelper deg med din sak.