NAV-saken - krav om forhåndsgodkjenning av reise strider mot EØS-avtalen

---

NAV-skandalen har fått mye plass i media og nå begynner Høyesterett å klargjøre rettstilstanden på området. I juni 2021 kom en dom hvor Høyesterett tok for seg kravet om forhåndsgodkjenning og oppholdskravet som vilkår til trygdeytelser.

Gjenopptakelseskommisjonen besluttet gjenåpning av en trygdesvindelsak fra 2017. Saken gjaldt en mann som var dømt for grovt trygdebedrageri da han ikke opplyste NAV om at han over flere perioder hadde oppholdt seg i Italia, mens han mottok arbeidsavklaringspenger. 

Spørsmålet for Høyesterett var om kravet til søknad ved utlandsopphold når man mottar trygd er i strid med EØS-retten.

EØS-retten

EØS-avtalen er en avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Den norske EØS-loven gjennomfører Norges forpliktelser i EØS-avtalen og det følger av § 2 at EØS-avtalen går foran øvrig norsk lovgivning dersom det er motstrid mellom reglene.

Dette betyr at dersom en søknadsplikt for å motta trygd bryter med bestemmelsene i EØS-avtalen, skal reglene i EØS-avtalen gå foran de nasjonale vilkårene. De nasjonale vilkårene vil da være ugyldige.

Fri bevegelighet

Et av grunnprinsippene i EØS-avtalen er prinsippet om fri bevegelighet. I artikkel 29 gis arbeidstagere, selvstendig næringsdrivende og deres pårørende et vern av trygderettigheter. EFTA-domstolen har uttalt at dette vernet av trygderettigheter skal «bidra til mest mulig bevegelsesfrihet». Vernet består i at man skal legge sammen tidspunkt man er i arbeid, uavhengig av i hvilket EØS-land man har arbeidet, og at statene skal sikre at trygden blir utbetalt, uavhengig av hvilket land man er bosatt i.  

Også gjennom EØS-avtalens trygdeforordning, forordning 883/2004, har prinsippet om fri bevegelighet stått sentralt. I trygdeforordningen artikkel 7 følger det at statene ikke skal ha noe bostedskrav som vilkår til trygdeytelser.

Midlertidige turer

I saken for Høyesterett hadde mannen reiste flere korte turer til Italia. Spørsmålet var om krav om forhåndsgodkjenning for slike korte opphold var i strid med EØS-regelverket.

I perioden frem til 1. juni 2012 var det EØS-avtalens hoveddel som regulerte om slike korte turer var i strid med EØS-regelverket. Etter 1. juni 2012 var reglene spesialregulert i trygdeforordningen. Mannen hadde mottatt trygd og vært i Italia, både før og etter 1. juni 2012.

Trygdeforordningen

Den relevant bestemmelsen for Høyesterett var trygdeforordningens artikkel 21 nr. 1. Etter bestemmelsen hadde medlemmer av folketrygden rett til kontantytelser når man oppholdt seg i en annen EU/EØS-stat enn den som utbetalte ytelsen.

Høyesterett konkluderte med at arbeidsavklaringspenger var en ytelse som var omfattet av bestemmelsen. Videre var også slike korte opphold som mannen hadde hatt innenfor virkeområdet av bestemmelsen og bestemmelsen var ikke begrenset til å kun gjelde de tilfeller der sykdommen var konstatert i en annen stat enn den som betaler trygden.

Høyesteretts konklusjon var etter dette at et vilkår om forhåndsgodkjenning for å reise mens man mottar trygd strider med trygdeforordningens artikkel 21 og dermed med EØS-regelverket.

EØS-avtalens hoveddel

For perioden før 1. juni 2012 var spørsmålet ikke regulert i noen forordning. Spørsmålet om krav om forhåndsgodkjenning for slike korte opphold strider med EØS-regelverket måtte da løses etter EØS-avtalens hoveddel.

Utgangspunktet for Høyesterett var om forhåndsgodkjenning av reise var et ulovlig restriksjon på tjenestefriheten etter EØS-avtalen artikkel 36. Tjenestefriheten beskytter ikke bare retten til å yte tjenester over landegrensene innen EØS, men også retten til å reise til et annet EU/EØS-land for å motta tjenester.

Høyesterett fant det klart at kravet om forhåndsgodkjenning var en restriksjon på retten til å være tjenestemottaker i et annet EØS-land. Høyesterett konkluderte så med at denne restriksjonen ikke kunne rettferdiggjøres. Verken hensynet til integrering av personer som står utenfor arbeidsmarkedet, hensynet til unngå misbruk og sikre kontroll eller tvingende allmenne hensyn kunne rettferdiggjøre restriksjonen.

Konklusjonen

Mannen var dømt for å ha mottatt ytelser fra NAV som han ikke hadde krav på. Høyesterett konkluderte med at folketrygdlovens vilkår om forhåndsgodkjenning og oppholdskrav etter ftrl. § 11-3 første ledd var i strid med EØS-regelverket. Mannen hadde dermed rett på arbeidsavklaringspengene og det var ikke grunnlag for straff.

Har du blitt fratatt trygdeytelser som følge av reise innad i EØS?

Ta kontakt med Osloadvokatene. Vi har flere eksperter på NAV og hjelper deg i din sak.

Ofte kan kostandene til advokat være dekket gjennom ordninger som fri rettshjelp. Vi hjelper alle våre klienter å undersøke om de kvalifiserer til å få advokatutgiftene sine dekket.

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.