Hva sier sameieloven om hva flertallet i et sameie kan bestemme?
Som sameier er det viktig å ha kjennskap til hvilke beslutninger flertallet kan ta, og hvilke avgjørelser som krever enstemmighet.
Sameieloven regulerer forholdet mellom partene i et sameie.
Paragraf 4 i sameieloven
Sameieloven § 4 oppstiller reglene om hvilke avgjørelser flertallet kan ta. Utgangspunktet er at flertallet kan binde mindretallet gjennom vedtak om «styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til». Vedtak om styring vil typisk være avgjørelser om vedlikehold av en eiendom, for eksempel utskiftning av dører i en bygård. Avgjørelser om «utnyttning» av sameietingen vil ofte være utleievirksomhet mv. Kort sagt vil vedtak om «styring og utnytting» omhandle den daglige driften av sameietingen.
Flertallsvedtak
Flertallsvedtak må i tillegg være i samsvar med hva tingen er «etla eller skikka til». Dette betyr at vedtaket ikke kan stride mot formålet eller forutsetningene bak stiftelsen av sameiet. Dersom sameierne senere har avtalt at sameietingen skal kunne utnyttes til andre formål, kan flertallet treffe vedtak om styring og utnytting som ligger innenfor dette formålet. Kort sagt vil det som regel være mulig å treffe flertallsvedtak om utnyttelse som den enkelte sameier er berettiget til.
Sameieloven begrenser flertallets beslutningsmyndighet
1. Avgjørelsen kan ikke stride mot lov
Sameieloven § 4 oppstiller også en rekke begrensninger i flertallets beslutningsmyndighet. For det første kan ikke avgjørelsen stride mot sameieloven eller øvrige lover. Dette betyr at mindretallet er beskyttet gjennom de mange rettighetene i sameieloven. Det vil blant annet ikke være mulig for flertallet å beslutte at sameieloven ikke skal komme til anvendelse på sameieforholdet, eller en annen utgiftsfordeling for vedlikehold enn det som følger av loven.
2. Urimelig kostnad
Avgjørelsen kan heller ikke innebære en urimelig kostnad for sameierne. Det er klart at en ufornuftig investering vil være urimelig. Men også utgifter som fremstår som forsvarlige og fornuftige, kan være urimelig dersom en sameier ikke har økonomisk evne til å bære utgiften. Det er likevel slik at en sameiers dårlige økonomi, ikke bør sette bom for rasjonelle tiltak.
3. Kan ikke gjøre om tingen til noe annet
Flertallet kan heller ikke treffe vedtak om å gjøre om tingen til noe annet. Det er for eksempel ikke adgang til å gjøre om en boligeiendom til forretningslokaler dersom det ikke foreligger enstemmighet.
4. Salg og pantsettelse
Flertallet kan ikke beslutte å avhende tingen. Det samme gjelder pantsettelse, da pantsettelse også bærer overdragelsesmuligheten i seg.
Fri rettshjelp via innboforsikringen
Dersom du har innboforsikring vil den dekke advokatutgifter opp til 100 000,-. Den gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Våre advokater kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen.
Denne ordningen kommer i tillegg til de vanlige reglene for fri rettshjelp.
Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap, og sender deg bare regning på egenandelen. Våre advokater vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.
Har du spørsmål om sameieloven og rettigheter?
Kontakt Osloadvokatene
ved advokat Heidi Kristin Åsvang
Epost: aasvang@advokat.no eller telefon 930 01 850
Relaterte saker:
Kan du ha dyr i borettslag og sameie?
Urettmessig bruk av sameiehytta