Nærmere om rettens konkrete vurdering av foreldres samværsrett
Osloadvokatene ser at både spørsmålet om foreldreansvar, hvem barnet skal bo hos fast og rettighetene til samvær stadig dukker opp for retten. Samvær kan i utgangspunktet avtales foreldre imellom. Når samværet likevel fastsettes i domstolene, er det styrende prinsipp hva som etter en konkret og samlet vurdering er best for barnet, jf. barneloven § 48.
Nøye planlagt samvær
Sønnen deres er ni år. Når han var to år gammel, skilte foreldrene lag i et turbulent samlivsbrudd. Året etter ble faren dømt til 45 dager fengsel for en engangsforseelse (kroppskrenkelse) mot mor. Et halvt år før samværet prøves for retten, bestemmer foreldrene seg for en samværsordning som innebærer at sønnen er hos far annenhver helg i oddetallsuker fra fredag ettermiddag til mandag morgen.
Far synes han får for lite tid med sønnen og ønsker mer samvær. Det ønsker sønnen selv også.
En samværsberettiget far
Faren hadde tatt flere grep for å legge forholdene til rette for mer samvær med sin sønn. De hadde inngått en samværsavtale som var praktisert av begge parter mellom 2014 og 2021 der faren jevnlig hadde utvist god omsorgsevne. Han flyttet dessuten inn i en tomannsbolig i sønnens nærmiljø med god plass til sønnen.
Retten mente at en viss økning av samværet med far av denne grunn var på sin plass. Samtidig vurderte de at det ikke burde være for omfattende samvær mellom sønnen og faren. De la vekt på den sakkyndige og morens forklaring om at det var et dårlig foreldre-samarbeid og flere mangler i emosjonell omsorgsutøvelse hos far.
Ankemulighet for far
Etter vårt syn kunne også retten kommet til at samværet med far var noe høyere enn det som ble fastsatt. Det er en konkret og skjønnsmessig vurdering av barnets beste som skal foretas, jf. barneloven § 48.
Ved denne vurderingen vil det være relevant å se hen til barnets behov, hans tilknytning til hver av foreldrene, foreldrenes personlige egenskaper, mulige ulemper eller fordeler ved miljøskifte og hvilken løsning som gir best samlet foreldrekontakt.
Barnets eget ønske
For det første er det ikke lagt tilstrekkelig vekt på barnets uttalte ønske om et tilnærmet likt samvær mellom foreldrene.
Sønnen var ni år og hadde etter rettens vurdering en utvikling og modenhet som samsvarte med gutter i hans gruppe. Han hadde en sårbarhet og mangel på selvhevdelse, men det var ikke bevist at denne var så sterk at den hadde medført helseplager eller andre avvik fra normal fungering. Sønnen hadde dermed ikke et ekstraordinært omsorgsbehov. Sårbarheten kunne dermed like fullt sies å være et arvet personlighetstrekk som måtte øves på og utfordres ved hjelp av begge foreldre.
Alderen gutten var i og hans intellektuelle forutsetninger var dermed etter vårt syn ikke grunn nok til at retten tvilte på hans eget ønske om få likt samvær med far og mor.
Emosjonelle utfordringer
Retten synes videre å legge mye vekt på manglene ved farens emosjonelle tilknytning til gutten. Den sakkyndige i retten mente imidlertid at far både hadde følelsesmessige ressurser og utfordringer.
Vi mener det ikke kan stilles urealistiske krav til farens relasjon til sønnen, når han hadde utvist god omsorgs- og samværsevne både på det materielle, kognitive og sosiale området. Faren hadde strukket seg langt både med tanke på flytting i guttens nærmiljø, men også ved å etablere tette bånd mellom far og sønn via et samvær som hadde fungert i mange år. Han hadde også lært seg norsk språk på et dypere nivå.
Når vi så på saken, kunne vi heller ikke se at det var beskrevet at farens tilknytning til sønnen var svak eller at det var noen følelsesmessig distanse mellom dem. I alle tilfelle var det ikke bevist at farens håndtering av uenighet trigget sønnens sårbarhet i nevneverdig grad.
Sammensatt vurdering
En samlet vurdering og vekting av momentene overfor, tilsier dermed at retten også kunne ha økt samværet noe mer enn det som ble gjort.
Hva legger retten vekt på?
I denne type saker legger retten ofte vekt på hva som vil gi en stabil og forutsigbar hjemmesituasjon for barnet. Et dårlig familiesamarbeid og visse mangler i emosjonell kontakt mellom forelder og barn, vil det også tas hensyn til. Du kan lese mer om generell samværsrett og omfanget av denne her.
Alt i alt er vurderingene av retten til samvær sammensatte og kan lede til uheldige resultater for en av foreldrene. Da kan det være lurt å få bistand fra en advokat som har inngående kunnskap om samværsrettigheter og barnets beste.
Osloadvokatene hjelper deg i barnefordelingssaken
Foreldre representerer hver sine styrker. Ta kontakt med Osloadvokatene dersom det oppstår problemer med barnefordeling.
Vi er tilgjengelige for kontakt og det løper ingen kostnader for deg før vi er enige om et oppdrag.