Ja du kan få dekket alle omkostninger ved småkravsprosess!


Advokat Pål Eriksrud hadde nylig en sak for lagmannsretten hvor hans part fikk medhold i sitt krav og ble tilkjent saksomkostningene. Saken ble undergitt behandlingsmåten småkravsprosess.

Småkravsprosess er en forenklet behandlingsmåte for enkelte kravstyper. Behandlingsmåten kommer blant annet til anvendelse i saker der tvistesummen utgjør mindre enn kr. 125 000,-.

Tvistesum på tretti tusen kroner

Saken gjaldt en ubetalt faktura på kr. 30 000,- fra et selskap (heretter kalt part A) som hadde utført et oppdrag for et annet selskap (heretter kalt part B). Partene var altså to profesjonelle aktører. Oppdraget gjaldt bistand til å utarbeide illustrasjon og etikett til flasker og drikkebokser i forbindelse med lansering av en energidrikk. Advokat Eriksrud representerte A som hadde utført oppdraget uten at B hadde fullført sin betalingsforpliktelse. Etter purringer og inkassovarsel ble saken brakt inn for forliksrådet, som avsa dom i As favør. A  fikk dermed medhold i sitt krav om betaling.

Saken behandlet som småkravsprosess i tingretten

B sendte krav om ny behandling av saken til tingretten, hvor saken ble behandlet som småkravsprosess. Småkravsprosess skiller seg fra behandlingen av ordinære saker for domstolene i den forstand at prosessen er billigere, raskere og enklere.

Tingretten ga A medhold i sitt krav om betaling og dekning av saksomkostningene. B anket dommen og krevde frifinnelse. Subsidiært ble det fremsatt krav om at dommen ble opphevet. Det ble også anket over sakskostnadene.

Osloadvokatene – Hvem bærer risikoen ved uklar avtale i forbrukerforhold?

Osloadvokatene – Hvem bærer risikoen ved uklar avtale i forbrukerforhold?

Ved muntlig avtale kan det oppstå tvist om hva som er avtalt. Den profesjonelle part må ofte ha bevisbyrden, med mindre forbrukerens syn virker urealistisk

osloadvokatene.no/eiendom/handverktjenester/hvem-baerer-risikoen-ved-uklar-avtale-i-forbrukerforhold/

Anken nektet fremmet av lagmannsretten

Retten vurderte først om anken skulle tillates fremmes etter tvisteloven § 29-13 første ledd. Av bestemmelsen fremgår følgende:

Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 125 000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken.

Retten viste til tingrettens avgjørelse og slo fast at tingretten hadde gjort en riktig vurdering av faktum og rettsreglene. Det ble derfor gjort vedtak om å ikke samtykke til at anken ble fremmet. Videre ble det ved kjennelse besluttet at kravet om oppheving av tingrettens dom ikke skulle tas til følge.

Motparten anla sak «åpenbart uten grunn» – måtte betale sakskostnadene

Hovedregelen i norsk rett er at den som vinner en sak har krav på full erstatning for sine sakskostnader. I småkravsprosessen gjelder imidlertid litt andre regler. Her kan sakskostnader til dekning av utgifter til en prosessfullmektig kun erstattes med 20% av sakens tvistesum. Fra dette er det imidlertid gjort et unntak. En part som har anlagt sak «åpenbart uten grunn» jf. tvisteloven § 10-5 tredje ledd kan bli pålagt sakskostnadene i sin helhet.

Tingretten hadde pålagt B sakskostnadene i sin helhet med hjemmel i ovennevnte bestemmelse. Lagmannsretten vurderte dette på ny og var enig med tingretten. B måtte dermed betale både As krav og sakskostnadene for forliksrådet, tingretten og lagmannsretten.


Relaterte artikler