Intensive fysioterapiøvelser etter operasjon ga grunnlag for pasientskadeerstatning

---

Lagmannsretten behandlet nylig en sak som gjaldt pasientskadeerstatning til en kvinne som hadde gjennomgått en hofteproteseoperasjon. I etterkant ble det oppdaget at setemuskulaturen hadde løsnet, noe som ikke lot seg reparere. Dette medførte store problemer for kvinnen. Lagmannsretten konkluderte med at det forelå svikt ved helsehjelpen og at kvinnen hadde krav på pasientskadeerstatning.

Var født med hoftedysplasi

Kvinnen var født med hoftedysplasi, som er en utviklingsfeil i hofteskålen. Når kvinnen nærmet seg 60 år opplevde hun økende smerter i hoften og ble derfor undersøkt på sykehus. Der ble det påvist begynnende artrose i høyre hofte. Hun ble først henvist til fysioterapi uten at dette hadde noen effekt. Hun fikk derfor operasjon for å sette inn protese i høyre hofte.

Fikk begrensninger i gangfunksjonen

Som følge av operasjonen løsnet setemuskulaturen til kvinnen. Dette påførte henne begrensinger i gangfunksjonen og generelt nedsatt funksjonsevne. Hun er i dag avhengig av krykker. Hennes skader er fastslått til 20% medisinsk invaliditet.

Svikt ved operasjonen

Lagmannsretten tok først stilling til om det forelå svikt i helsehjelpen ved operasjonen. Retten måtte ta stilling til om setemuskulaturen var sydd tilbake på plass på en måte som ga tilstrekkelig hold. Om dette var operasjonjournalen svært mangelfull. På grunn av dette la lagmannsretten bevisbyrden på staten for at inngrepet hadde skjedd i tråd med vanlig god praksis. Lagmannsretten konkluderte slik:

Lagmannsretten legger etter dette til grunn som sannsynliggjort at tilbakesyingen av muskelen ikke ble gjort på en måte som ga tilstrekkelig hold og at behandlingen som [pasienten] mottok, ikke var i samsvar vanlig god praksis. Det foreligger derved svikt i helsehjelpen på dette punkt.

Svikt ved den etterfølgende fysikalske behandlingen?

Kvinnen mente at det også forelå svikt ved helsehjelpen som ble tilbudt henne etter operasjonen. Hun beskrev den fysikalske behandlingen som svært voldsom og intens. Lagmannsretten fant det ikke dokumentert at den fysikalske behandlingen var så intens som kvinnen beskrev, men la likevel til grunn at:

Lagmannsretten har likevel kommet til at den etterfølgende fysikalske behandlingen var for intensiv og ikke i tilstrekkelig grad tilpasset det operative inngrepet.

Lagmannsretten la vekt på at kvinnen allerede dagen etter operasjonen begynte med stående abduksjonsøvelser med relativt høy intensitet. De sakkyndige for retten mente at man burde avstått fra slik abduksjonstrening i dette tilfellet. Dette var lagmannsretten enig i, og konkluderte derfor slik:

Lagmannsretten finner det på dette grunnlag sannsynliggjort at den fysiologiske behandlingen ikke var i samsvar med vanlig god praksis og at det også på dette punkt foreligger svikt i helsehjelpen.

Årsakssammenheng?

For å kunne få pasientskadeerstatning er det også et vilkår at det foreligger årsakssammenheng mellom skaden og svikten i helsehjelpen. I denne saken mente lagmannsretten at det mest sannsynlig var årsakssammenheng. Retten viste til at kvinnen ble utsatt for intensiv fysikalsk behandling etter operasjonen som ikke var tilpasset hennes situasjon. Retten mente at denne behandlingen hadde medført at setemuskulaturen løsnet. Det ble med andre ord konkludert med at skaden kunne vært unngått hvis hun hadde fått riktig behandling etter operasjonen.

Fikk pasientskadeerstatning og dekket sakskostnadene sine

Lagmannsretten konkluderte derfor med at det forelå både svikt i helsehjelpen under operasjonen og i den etterfølgende fysikalske behandlingen. Etter dette fikk kvinnen krav på pasientskadeerstatning. Lagmannsretten dømte også staten til å betale kvinnens sakskostnader.