Hva er dagmulkt og når kan du kreve det?

---

For mange er det fristende å kjøpe bolig under oppføring for å kunne flytte inn i noe helt nytt. Men hva gjør du når boligdrømmen blir forsinket?

Hva er dagmulkt?

Dagmulkt er en standardisert erstatning for at noe blir forsinket. For forbrukere er det ofte i forbindelse med byggearbeider man kan komme borti det, og det er det denne artikkelen fokuserer på, men det finnes også i andre sammenhenger. Dagmulkt er en erstatning som skal betales for hver dag byggearbeidene er forsinket.

Når kan du kreve dagmulkt?

Bustadoppføringslova regulerer forholdet der en entreprenør og forbruker inngår avtale om oppføring av bolig eller borettslagsandel jf. § 1. Retten til å kreve dagmulkt fremgår av § 18. Etter denne bestemmelsen kan forbrukeren kreve dagmulkt hvis overtakelse ikke kan skje innen de frister som er angitt i §§ 10 og 11.

Hovedregelen er her at overtakelse skal skje til den datoen som er avtalt mellom partene. Hvis det ikke er avtalt noen overtakelsesdato skal arbeidet utføres «med rimelig framdrift og utan unødig avbrot». Dette er altså en mye mer skjønnsmessig bestemmelse og det kan være uklart når retten til å kreve dagmulkt oppstår. Det er dermed alltid lurt å avtale en bestemt overtakelsesdato når avtale om bygging av bolig inngås.

Når kan entreprenøren kreve tilleggsfrist?

Det er ikke alltid man kan kreve dagmulkt selv om byggearbeidene er forsinket. I noen tilfeller kan entreprenøren ha en legitim grunn til at arbeidene er blitt forsinket, noe som kan medføre at entreprenøren kan kreve tilleggsfrist. I hvilke tilfeller dette gjelder fremgår av § 11:

1. forbrukaren krev endringar eller tilleggsarbeid som seinkar arbeidet,
2. arbeidet blir seinka fordi forbrukaren eller nokon som forbrukaren svarer for, ikkje medverkar i samsvar med avtalen, eller arbeidet blir seinka på grunn av andre omstende som forbrukaren svarer for, eller
3. arbeidet blir seinka på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at entreprenøren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa.

De to første punktene gjelder forhold på forbrukerens side, mens det tredje punktet gjelder såkalt force majeure. Hvis et av disse vilkårene er oppfylt kan entreprenøren kreve tilleggsfrist tilsvarende det tidstapet som omstendighetene har medført. Det er også viktig å merke seg at entreprenøren kun har krav på slik tilleggsfrist hvis det er gitt melding til forbruker «uten ugrunna opphold etter at entreprenøren vart merksam på det omstendet som gjev krav på lenging» jf. § 11 fjerde ledd. Hva som ligger i uten ugrunnet opphold må vurderes konkret, men det vil vanligvis være en relativt kort frist.

Hvor mye kan du kreve i dagmulkt?

Størrelsen på dagmulkten reguleres av § 18 andre ledd. Utgangspunktet er at det er avtalefrihet mellom entreprenør og forbruker om størrelsen på dagmulkten. Det er likevel bestemt at det ikke kan avtales mindre enn «1 promille av det samla vederlaget entreprenøren skal ha». Videre kan aldri dagmulkten være på mindre enn en halv prosent av grunnbeløpet. Pr. 1. mai 2018 er grunnbeløpet kr. 96 883. En halv prosent av dette er kr. 484,5 pr. dag.

Det er ikke en forutsetning for å kreve dagmulkt at forbrukeren kan vise til at det foreligger et økonomisk tap, men dagmulkt kan kun kreves i maksimalt 100 dager. Etter det kan forbrukeren ha krav på erstatning fra entreprenøren. Hvis forbrukeren har økonomisk tap som ikke dekkes av dagmulkten kan dette under gitte vilkår kreves erstattet i tillegg til dagmulkten, se § 19.

Problemer med boligbyggingen? Kontakt Osloadvokatene!

Osloadvokatene bistår deg hvis det oppstår problemer med din boligdrøm. Vi har en egen fagavdeling som arbeider med slike rettsspørsmål og holder dermed en faglig høy standard. I slike tilfeller kan du også ha krav på å få dekket deler av dine advokatutgifter gjennom innboforsikringen din. Dette vil advokaten din sjekke for deg. Ta kontakt med oss i dag med din sak.