Styret kunne ikke tvangsselge leiligheten på grunn av mannens hund

---

Styret kan tvangsselge en andel i sameiets dersom eieren vesentlig misligholder sine plikter. I en sak for lagmannsretten fikk andelseieren medhold i at hans andel ikke kunne tvangsselges og at han hadde rett til å beholde hunden sin i leiligheten.

Mannen hadde kjøpt en andel i borettslaget, men ikke gjort seg kjent med sameiets forbud mot hundehold. Straks han ble gjort oppmerksom på forbudet søkte han styret om tillatelse om kunne beholde hunden i leiligheten. Styret avslo søknaden. Mannen beholdt hunden, han mente det var gode grunner for at han skulle få tillatelse for å ha hunden i borettslaget og at hunden ikke ville være til ulempe for de andre beboerne.

Styret fattet pålegg om tvangssalg av mannens andel. Mannen tok da saken inn for domstolene med påstand om at det ikke var grunnlag for tvangssalg. Saken gikk for lagmannsretten i 2019.

Rett til hundehold

Etter borettslagsloven § 5-11 fjerde ledd kan styret fastsette forbud mot dyrehold i sameiet. Et unntak fra forbudet er at en beboer, uansett forbud, har rett til å ha dyr dersom beboeren har «gode grunner» til det og det ikke er til «ulempe» for andre som bruker eiendommen.

Terskelen for å pålegge en andelseier tvangssalg ligger høyt og det stilles strenge krav. Styret hevdet at mannen hadde vesentlig misligholdt sine plikter overfor borettslaget ved å ulovlig beholde hunden, jf burettslaglovea § 5-22 første ledd.

Mannen hadde helsemessige grunner for å beholde hunden

For retten var det utvilsomt at mannen hadde helseproblemer av psykisk art. Av de sakkyndige ble han vurdert til å ha et symptombilde forenelig med PTSD.  Hunden betød mye for mannen og det gjorde at han følte seg roligere.

Lagmannsretten kom til at mannen hadde gode grunner for å ha og beholde hunden.

Var hunden til «ulempe» for naboene?

Styret hadde begrunnet sitt avslag med at en av mannens naboer hadde allergi og var svært redd for hunder. Naboen ble redd når hun møtte hunden i fellesarealene, da hun syns den minnet om en kamphund.

Retten fant at det var mest sannsynlig at naboen hadde hundeallergi, men at allergiplagene ikke var særlig plagsomme. Retten karakteriserte allergiplagene som beskjedne. Retten viste for øvrig til at naboens plager, som særlig oppstod i vaskekjelleren, også kunne komme fra fukt og dårlig sirkulasjon.

Retten fant ikke at det var noen grunn til å frykte mannens hund. Hunden kunne se ut som en liten kamphund, men etter uttalelser fra flere veterinærer var det klart at hunden ikke utgjør noen fare for noen. Hunden sjenerte heller ingen av de andre naboene med bjeffing, knurring eller gneldring.

Samlet sett konkluderte retten med at mannens behov for å ha hunden var mest tungtveiende. Ettersom det kreves større ulempe for å avslå hundeholdet jo bedre grunner eieren har for å beholde hunden, konkluderte retten med at styret ikke kunne avslå mannen å beholde hunden.

Andel kunne ikke tvangsselges

Ettersom mannen hadde rett til å beholde hunden hadde han ikke misligholdt sine plikter overfor borettslaget. Hans andel kunne dermed ikke tvangsselges.

Mannen ble tilkjent saksomkostninger og erstatning for sine utgifter i saken.

Har du en lignende sak?

Ta kontakt med Osloadvokatene i dag. Våre advokater har lang erfaring og høy kompetanse.

I slike saker vil du vanligvis ha rettshjelpsdekning gjennom din innboforsikring. Det fungerer slik at du må betale en egenandel på kr. 4 000 og så 20% av advokatutgiftene etter det. Forsikringsselskapet vil dekke 80% av dine utgifter opp til kr. 100 000. Osloadvokatene ordner alt det praktiske med ditt forsikringsselskap.

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.