Fikk full erstatning etter å ha fått nerveskade ved fjerning av visdomstenner
Et besøk hos tannlegen er noe mange frykter. I foreliggende sak var pasienten svært uheldig og fikk varig nerveskade etter å ha fjernet visdomstennene.
Saken gjaldt spørsmål om det forelå erstatningsansvar for nerveskade pasienten ble påført under en tannlegebehandling. Lagmannsretten tok utgangspunkt i kravet om forsvarlig yrkesutøvelse og vurderte tannlegens behandling opp mot dette.
Fikk varig nerveskade
Pasienten hadde slitt med plager i venstre underkjeve over lang tid og oppsøkte derfor tannlege. Tannlegen besluttet å fjerne visdomstannen. Under inngrepet oppstod det komplikasjoner. Pasienten fikk en blødning i munnen, noe som gjorde forholdet uoversiktlig for tannlegen. Etter inngrepet hadde pasienten store smerter og det ble konstatert at en nerve hadde fått varig skade.
Osloadvokatene – Spesielt mottakelig for sykdom – fikk dekning
Osloadvokatene – Spesielt mottakelig for sykdom – fikk dekning
En tannlegeassistent var spesielt mottakelig for skade fra kvikksølveksponering. Dette ble utslagsgivende i vurderingen av yrkesskadedekning.
osloadvokatene.no/erstatning/yrkesskade/spesielt-mottakelig-for-sykdom-fikk-dekning/
Krav om forsvarlighet
Utgangspunktet for lagmannsrettens vurdering var helsepersonelloven § 4, hvor følgende blant annet fremgår:
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Retten tok etter dette stilling til om tannlegen hadde utført arbeidet forsvarlig i det konkrete tilfellet, innenfor eget kompetanseområde og de normer som forelå på området.
Inngrep som krevde henvisning
Tannlegen var en allmennpraktiker som hadde arbeidet i over femten år i egen praksis. Retten la derfor til grunn at tannlegen i utgangspunktet hadde formell kompetanse til å fjerne tannen. I foreliggende sak hadde imidlertid pasienten en usedvanlig komplisert visdomstann. Tannens rotforhold bar preg av avbøyninger og den lå flere milimeter nedenfor nervekanalen. Tannen ble med andre ord sittende under tannkjøttet i underkjeven og brøt ikke frem i munnhulen. Det var i tillegg et klart risikomoment for nerveskade at pasienten var 50 år, ettersom risikoen for nerveskader øker hos pasienter fra 25-30 år og oppover.
Etter lagmannsrettens syn var dette et inngrep som burde blitt henvist til en spesialist. Tannlegen burde derfor ikke ha igangsatt operasjonen.
Avvik fra forsvarlig yrkesutøvelse
Kombinasjonen av tannens kompleksitet og at tannlegen burde henvist pasienten videre talte for at tannlegens behandling avvek fra forsvarlig yrkesutøvelse. Pasienten fikk full erstatning og dekket sine sakskostnader for sakens behandling i tingretten og lagmannsretten.