Erstatning etter rideulykke

---

Høyesterett behandlet nylig en sak som gjaldt erstatning for skade påført under en rideulykke. Kvinnen som ble skadet hadde leid en vallak på en rideskole. Hesten «bukket» og kvinnen falt av og skadet seg alvorlig. Spørsmålet var om kvinnen hadde krav på erstatning.

Ridetur med to barn

Kvinnen skulle ri en søndagstur sammen med sin 9 år gamle datter og hennes 11 år gamle venninne. Kvinnen hadde opprinnelig bedt om å få leie en annen hest, men på grunn av skade på denne hesten fikk hun heller leie en 19 år gammel vallak. Kvinnen var en erfaren rytter, men hadde kun ridd denne vallaken ved et par tidligere anledninger.

Alvorlige skader

Ulykken skjedde etter at kvinnen hadde fått hesten opp i galopp. Hun snudde seg for å se om også datteren hadde fått sin hest i galopp. Da bukket hesten, noe som medførte at kvinnen falt av. Med bukking menes at bakparten av hesten er høyere enn manken. Kvinnen pådro seg brudd i nakke-, bryst- og ryggvirvler og er i dag 21% medisinsk invalid. Nå er hun 50% ufør og arbeider 50%.

Hesten var kjent for å bukke

Kvinnen aksepterte først at hun hadde vært utsatt for et hendelig uhell. Noe senere fikk hun imidlertid vite at vallaken hun hadde ridd hadde rykte på seg for å bukke, noe rideskolen hadde vært klar over. Dette hadde hun likevel ikke fått noe informasjon om før hun fikk leie hesten. Etter dette krevde kvinnen erstatning for skadene hun var påført.

Forsikringsselskapet nektet å betale erstatning

Rideskolen hadde ansvarsforsikring hos Gjensidige Forsikring. Kvinnen fremsatte derfor krav om erstatning for skadene hun var påført overfor Gjensidige. Gjensidige nektet imidlertid å betale henne erstatning. Saken ble derfor brakt inn for rettssystemet.

Objektivt ansvar for skade voldt av dyr

Skadeserstatningsloven § 1-5 nr. 1 regulerer ansvar for skade som er påført av dyr. Bestemmelsen lyder som følger:

Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

Dette er en såkalt objektiv erstatningsregel. Det betyr at eier eller innehaveren av et dyr er erstatningsansvarlig uansett om de kan bebreides for skaden som er skjedd eller ikke. Det betyr at det i slike saker vanligvis er tilstrekkelig å dokumentere at det er skjedd en skade og at skaden skyldes et dyr noen er eier eller innehaver av. Fra dette utgangspunkt finnes det noen unntak.

Aksept av risiko

Unntakene som kan føre til reduksjon eller bortfall av erstatning for skade påført av dyr er for det første medvirkning fra den skadede jf. skadeserstatningsloven § 5-1. Dette var ikke anført i denne saken. Derimot mente Gjensidige at kvinnen hadde akseptert risikoen ved å leie en hest. Det ble anført at alle som driver med riding må regne med å falle av innimellom. Gjensidige mente derfor at kvinnen hadde akseptert at det var en risiko for å kunne skade seg.

Måtte avgjøres av Høyesterett

Kvinnen hadde først klaget Gjensidige inn for Finansklagenemnda. Der ble konklusjonen at det ikke forelå aksept av risiko, og at Gjensidige var erstatningsansvarlige. På bakgrunn av dette ble det tatt ut stevning for tingretten. Tingretten var enig med kvinnen og dømte Gjensidige til å betale erstatning. Gjensidige ga seg ikke og anket avgjørelsen inn til lagmannsretten. Her ble Gjensidige frifunnet. Kvinnen anket derfor dommen til Høyesterett for endelig avgjørelse.

Kan erstatning falle bort på grunnlag av aksept av risiko?

For Høyesterett var det anført at bestemmelsen i skadeserstatningsloven § 1-5 nr. 1 ikke ga grunnlag for å for å nekte skadelidte erstatning på bakgrunn av aksept av risiko. Ordlyden gir ingen holdepunkter for at aksept av risiko er relevant i denne bestemmelsen. Høyesterett gikk derfor grundig inn i tidligere rettspraksis som omhandlet aksept av risiko. Etter denne gjennomgangen konkluderte førstvoterende slik i avsnitt 42:

Av dette må man kunne slutte at det nokså allment har vært lagt til grunn i rettspraksis, både ved skade voldt av dyr og ellers, at aksept av risiko fra skadelidtes side kan føre til at skadevolder ikke er ansvarlig.

Høyesterett gikk videre inn i forarbeidene for å finne ytterligere rettskilder der. Her ble det trukket paralleller til medvirkningsregelen i skadeserstatningsloven § 5-1. Etter denne gjennomgangen konkluderte Høyesterett med at det objektive erstatningsansvaret for skade påført av dyr kan falle bort som følge av at den skadelidte har akseptert risikoen.

Er det objektive ansvaret relevant i dag?

Gjensidige hadde anført at begrunnelsen for det objektive erstatningsansvaret for dyr ikke lenger står like sterkt som tidligere. Før var det mange flere nyttedyr som vanlige folk møtte i sin hverdag. Dagens situasjon er annerledes hvor de fleste mennesker som kommer i kontakt med dyr ofte har innlatt seg frivillig med dyret.

Til dette uttalte Høyesterett at lovgiver så sent som i 1985 bevisst hadde valgt å beholde det objektive ansvaret for dyr. Ordlyden i bestemmelsen gir ingen mulighet til å tolke det slik at den inneholder unntak fra det objektive ansvaret. Det var derfor ingen holdepunkter for at det objektive ansvaret bygget på en foreldet tankegang, slik Gjensidige påstod.

Var det aksept av risiko i denne saken?

Høyesterett måtte videre vurdere om kvinnen måtte anses for å ha akseptert risikoen det var å leie hest og at erstatningen derfor burde falle bort. Om det foreligger aksept av risiko må bygge på en helhetsvurdering. I denne vurderingen la Høyesterett vekt på at personskader måtte, for rideskolen, fremstå som en påregnelig og typisk følge av virksomheten. De var derfor nærmest til å forsikre seg mot slik skader.

Høyesterett mente at det aldri er noen garanti for at ikke også søndagsturer på en rolig rideskolehest kunne ende i en alvorlig ulykke. Dette måtte alle som har noe erfaring med hester vite, uten at dette medførte at enhver skade var akseptert. Om dette uttalte førstvoterende i avsnitt 80:

Slik jeg ser det, kan risikoen for personskader som fører til økonomisk tap, normalt ikke anses for akseptert sett fra rytterens side. Det må enn mer gjelde for skader som skyldes at rytteren bukkes av en rideskolehest. Dette er uønsket adferd hos slike hester.

Kvinnen fikk endelig erstatning

Høyesterett konkluderte derfor med at Gjensidige var erstatningsansvarlig for det økonomiske tapet kvinnen var blitt påført som følge av skadene hun pådro seg etter ulykken. Flere års kamp var dermed over for kvinnen som endelig fikk erstatningen hun hadde krav på.

Har du blitt skadet av dyr?

Da bør du ta kontakt med Osloadvokatene. Våre advokater bistår deg med å kreve erstatning fra eieren, innehaveren eller deres forsikringsselskap.