Ektepakt - Krav til avtaler mellom ektefeller

---

Ektefeller har, som alle andre, i utgangspunktet full avtalefrihet. Unntaket er at enkelte disposisjoner mellom ektefeller har strengere formkrav enn alminnelige avtaler. De krever ektepakt.

Ektepakt og formkrav

Ektepakt er et dokument som må følge formkravene i ekteskapsloven § 54. Kort oppsumert kreves det som utgangspunkt at ektepakten er inngått skriftlig, med to vitner og at begge ektefeller har medvirket til ektepakten.

De disposisjonene som krever ektepaktsform er i hovedsak avtaler om særeie, altå å holde verdier utenfor delingen ved ekteskapets oppør. Avtaler om at lengstlevende kan sitte i uskifte med førsteavdødes særeie, unntak for skjevdeling og gaver.

Alle gaver mellom ektefeller krever ektepakt for å være gyldige, jf ekteskapsloven § 50 første ledd. Dette gjelder så lenge de ikke kan regnes som vanlige gaver.

En ektepakt kan fritt endres eller avtales å ikke gjelde, så lenge slike endringer bestemmes i en ny ektepakt.

Strenge krav

Avtaler som endrer fordelingen av midler ved ekteskapets opphør kan føre til stor konflikt i enkelte saker. Det er viktig at ektefellene forstår alvoret og setter seg inn i rettstilstanden før de inngår en slik avtale. Det er strenge regler for hvordan disse avtalene inngås for å sikre klarhet i et eventuelt oppgjør. Det skal være minst mulig usikkerhet om det er inngått en avtale og hva denne avtalen inneholder.

Så lenge avtalene følger formkravne er innholdet som utgangspunkt gyldig og får en realitet for ektefellene. Men dersom en gave av fast eiendom skal få realitet utad, altså vern mot eventuelle tredjeparter, kreves det at ektepakten dobbelt tinglyses. Ektepakten må tinglyses i Brønnøysundregisteret og tinglysingsregisteret, jf ekteskapsloven § 55.

Et eksempel er om kona overfører sin private hytte til sin manns særeie. Er denne overførselen gjort med ektepakt har denne avtalen realitet for ektefelle og ved brudd vil mannen få hytta. Unntak er hvis kona sine kreditorer ønsker å legge beslag i hennes eiendeler etter at hun overdro hytta. Dersom hytta i dette tilfellet ikke er dobbelt tinglyst vil kreditorene kunne legge beslag i hytta selv om den er forsøkt overført til mannen.

Advokatbistand kan lønne seg

I dom fra Høyesterett i 2000 var det inngått ektepakt i forbindelse med ekteskapsinngåelsen. Ektepakten ga partene fullstendig særeie. Ti år senere var mannen bekymret for pågang fra sine kreditorer og de endret sin ektepakt til at det skulle være felleseie. Flere verdier ble ogsså overført til hustruen. Når partne skilte seg et par år senere fikk mannen ikke medhold i at avtalen om felleseie var ugyldig og at verdiene som var overført til kona skulle føres tilbake. Høyesterett fastslo at dersom partne igjen skulle ønske særeie måtte dette avtales i ny ektepakt.

Saker med ektepakter blir fort kompliserte. Hos Osloadvokatene har vi flere dyktige advokater med bred kompetanse innen familierett. Ta kontakt med Osloadvokatene for er uforpliktende evaluering av din sak.