Ektepakt ga mannen 7 ganger større formue enn ektefellen - avtalen var ikke urimelig

---

Høyesterett ga mennen medhold i at ektepakten ikke var urimelig. Mannen hadde holdt sin lojalitetsplikt, og kona måtte selv bære risikoen for at hun ikke hadde tenkt på konsekvensene ved et samlivsbrudd.

Når paret gikk fra hverandre reiste kona sak mot sin eksmann på bakgrunn av at ektepakten var urimelig etter ekteskapsloven § 46 andre ledd. Hun krevde at avtalen skulle settes ut av kraft eller at hun måtte bli tilkjent et beløp fra sin eksmann. Saken gikk for Høyesterett i 1999.

Ekteparet giftet seg i 1979 og når paret flyttet fra hverandre 16 år senere hadde de sammen tre døtre. Ett år før ekteskapet gikk i stykker inngikk paret en ektepakt om totalt særeie. Kona fikk ved et eventuelt brudd beholde boligen og familiebilen til en samlet verdi av 3,5 millioner, mens mannen satt igjen med verdier til totalt 23 millioner. Ektepakten var utformet slik at verdiene skulle deles som avtalt ved brudd, men ved en av ektefellenes død skulle hele formuen likedeles etter loven.

Kan settes til side om ektepakten er urimelig

Utgangspunktet er at ektefeller ved ektepakt sammen kan avtale at deres verdier skal holdes utenfor delingen etter loven, jf ekteskapsloven § 42. Ektepakten til paret fylte de krav som stilles til et slikt dokument. Ekteparets løsning med særeie ved brudd og felleseie ved død var også innenfor lovens rammer.

Sikkerhetsventilen til inngåtte ektepakter er at de kan settes til side, helt eller delvis, dersom den vil være urimelig overfor en av partene, jf ekteskapsloven § 46 andre ledd. Dette er en streng regel som bare unntaksvis fører til at en ektepakt faller bort. Det avgjørende er om en ektefelle blir stilt urimelig dårlig økonomisk ved ekteskapets slutt.

Delte formuen etter ektefellenes bidrag

Parets deling av formuen var tilnærmet til hva hver part har tatt med inn i ektskapet. Innholdet i ektepakten var derfor ikke i seg selv urimelig, i forhold til ektefellenes innsats og økonomiske verdiskapning.

Ved å skrive under ektepakten «ga» kvinnen fra seg flere millioner. Hvis ekteparet ikke hadde inngått ektepakt ville formuen til ekteparet bli delt likt mellom dem. Dette ville gjort at kvinne satt igjen med større verdier enn ved ektepakten. Dette kunne derimot ikke være viktig siden paret hadde inngått avtalen på et tidspunkt hvor samlivsbrudd ikke var å regne med i nær fremtid.

Avtalens inngåelse førte ikke til ugyldighet

Avtalen kunne blitt kjent ugyldig om forholdene ved inngåelsen førte til at ektepakten skulle settes ut av kraft. Mannen hadde på sin side ikke holdt tilbake noen informasjon og vært åpen om sin økonomiske situasjon før inngåelsen av ektepakten.

Kona var opplyst om parets økonomiske stilling, men hadde underskrevet uten å tenke på eventuelle konsekvenser. Dette er en risiko hun selv må bære, siden hun var klar over innholdet ved signering.

Ektepaktens innhold førte ikke til at avtalen var urimelig. Kona måtte selv bære risikoen for ikke å ha vurdert konsekvensene ved avtalen når ikke hennes mann hadde villedet henne. Når hennes formue heller ikke var ubetydelig, 3,5 millioner, kom Høyesterett samlet til at avtalen ikke var urimelig og ektepakten ikke skulle settes til side.

Har du en lignende sak?

Hos Osloadvokatene har vi 28 av de beste advokatene. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.