Far krevde delt bostedsløsning – barnet fikk fast bosted hos mor

Far krevde delt bostedsløsning, mens mor krevde at barnet skulle ha fast bosted hos henne. Saken ble brakt inn for retten.

Ville delt bostedsløsning være best for barnet?

Retten måtte ta stilling til om delt bosted ville være det beste for barnet. Tingretten fant at mor og far var like gode omsorgspersoner for barnet, og at barnet var like knyttet til mor og far. Videre uttalte retten at mor og far bodde så nært at delt bostedsløsning i praksis ville fungere fint. Barnet hadde selv gitt uttrykk for at hun ønsket en delt bostedsløsning. På tross av dette var ikke retten overbevist om at delt bostedsløsning ville være det beste for barnet. Det ble vist til at ordningen som hadde blitt praktisert over tid, hvor barnet hadde vært hos far fra onsdag til søndag hadde fungert fint. Etter rettens mening var det likevel knyttet usikkerhet til hvordan partene ville evne å samarbeide om en delt bostedsløsning. Mor fikk etter dette medhold i sitt krav om fast bosted hos henne og samværsrett for far.

Lovendring om delt bostedsløsning

Tidligere var det ikke adgang for retten til å idømme delt bosted. Etter en lovendring i 2010 ble det vedtatt at retten kan idømme delt bosted, forutsatt at det foreligger ”særlige grunner”. Slike ”særlige grunner” foreligger i følge forarbeidene til bestemmelsen først når retten er overbevist om at delt bosted vil være det beste for barnet. Det vil ikke være tilstrekkelig at foreldrene anses å være like gode omsorgspersoner for barnet, eller at barnet er like knyttet til begge sine foreldre. Foreldrene må bo i nær geografisk avstand, barnet må kunne opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, foreldrene må kunne samarbeide godt om barnet og ikke ha et høyt konfliktnivå, og barnet må trives med en slik ordning.