Barnets beste var delt foreldreansvar

---

Barnets beste er lovfestet i barnelovens § 48. I saker som omhandler barnet som foreldreansvaret, samvær eller hvor barnet skal bo skal avgjørelsen rette seg etter det som er det beste for barnet. En slik sak var oppe for lagmannsretten i 2020.

Sammen fikk partene en sønn som nå er fire år gammel. Mor og far har aldri bodd sammen og sønnen har hatt fast bosted hos sin mor, som også har hatt foreldreansvaret alene.

Far hadde til å begynne mye samvær med sønnen, både i hverdagen med overnatting og i helgene. Samværet var ikke etter en fast avtale. Konfliktnivået mellom mor og far økte da mor, etter sønnens første leveår, ikke samtykket til at sønnen fikk bli med faren på hyttetur med to av hans barn fra tidligere forhold. Konflikten bygde seg raskt opp i seks måneder og kulminerte i at all kontakt stanset og moren sendte en bekymringsmelding om faren til barnevernet.

Faren fryktet å miste kontakten med sin sønn og reiste derfor sak om foreldreretten og sønnens faste bosted. Saken gikk for lagmannsretten i 2020.

Viktigheten av barnets beste

For avgjørelser om blant annet foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast og samvær skal avgjørelsen først og fremst rette seg mot hva som er best for barnet, jf barneloven § 48 første ledd.

Barnets beste var fast bosted med mor

Det var klart for retten at både mor og far var gode omsorgspersoner, med generell god omsorgskompetanse. Lagmannsretten la til grunn at det trengtes tungtveiende grunner for at det beste for sønnen ville være å flytte sitt faste bosted. Retten pekte særlig på at mor hadde god omsorgsevne.

Far viste på sin side til at for å sikre kontakten med sin sønn var det avgjørende å skjerme sønnen for morens konfliktfylt forhold til faren. Etter farens syn ble dette best gjort ved å flytte sønnens faste bosted til seg.

Lagmannsretten konkluderte med at det beste for sønnen ville være å ha fortsatt fast bosted med mor. Retten viste særlig til hensynet til status quo og den belastningen det kunne medføre å flytte fra mor. Videre viste retten til at samværet mellom far og sønn i den siste perioden hadde vært gjennomført som avtalt, med unntak av tre tilfeller.

Samvær med faren

Både mor og far var enige om at sønnen skulle ha samvær med den av foreldrene han ikke bor fast med, jf barneloven § 42 første ledd.

Retten pekte på at far hadde en omsorgsevne med kvaliteter som sønnen ville profitere på i fremtiden. Ved å gi en utvidet samværsrett ville sønnen dermed få bedre muligheter til å både knytte nærere bånd med sin far og sine to halvsøsken, som bor hos faren annen hver uke. Lagmannsretten konkluderte med at faren skulle ha samvær med sønnen annenhver uke fra onsdag ettermiddag til mandag morgen. I tillegg til feriesamvær og samvær i høytidene som følger at barneloven § 43 annet ledd.

Delt foreldreansvar var til barnets beste

Utgangspunktet for foreldreansvaret mellom foreldre som ikke er gifte er at de har foreldreansvaret sammen, jf barneloven § 35 første ledd.

Retten vektla at begge foreldrene var gode omsorgspersoner. Det var heller ikke opplyst om forhold som tilsa at faren ikke burde ta del i foreldreansvaret. Både mor og far måtte ta sin del av ansvaret for at forholdet mellom dem til tider hadde vært anstrengt.

Lagmannsretten konkluderte med at det beste for sønnen ville være at foreldrene delte foreldreansvaret seg i mellom. Retten viste særlig til at far skulle ha et relativt omfattende samvær med sønnen ,og ville være en sentral omsorgsperson for ham i årene fremover.

Har du sak om barnefordeling?

Ta kontakt med Osloadvokaten. Osloadvokatene har lang erfaring og høy kompetanse innenfor familierett og hjelper deg i din sak.

Vi undersøker alltid om du har krav på at dine advokatkostander dekkes gjennom din forsikring eller andre ordninger som fri rettshjelp. Det påløper ingen kostander før vi er enige om et oppdrag.

Ta kontakt i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.